Da Polen reddet Europa Lenins forsøk på å spre revolusjonen vestover ble stanset av den polske hæren i august 1920, skriver Palle Ydstebø.
– Vi fordyper vårt forsvarssamarbeid Vi tror på styrken i det nordiske forsvarssamarbeidet, skriver forsvarsministrene i Norge, Finland og Sverige.
Bommer med kritikken Justis- og beredskapsdepartementet må revitalisere grunnlaget for vårt nasjonale sivile engasjement i Nato, skriver Ulf Erik Reuterdahl.
– Det er rom for forbedring Det finnes en objektiv sannhet om hva som er best bruk av midlene Forsvaret blir tildelt, skriver Sverre Diesen.
Tvinges inn, kastes ut Det er hverken positivt for soldaten eller Forsvaret å kalle inn vernepliktige for å så dimittere dem halvveis i tjenesten, skriver Aksel Grunnvåg.
Fremtidens forsvar: 70 år gamle bataljonssjefer? At viktige jobber i Forsvaret blir fylt av personell som har redusert psykisk og fysisk evne, kan være en mulig konsekvens av regjeringens forslag om å endre særaldersgrensen, skriver Tor Erik Drangsholt.
– Staten bruker foreldelse for alt det er verdt Nå er det på tide at soldatene blir trygge på at staten gir dem ryggdekning dersom skade inntreffer, skriver Jøran Dahl.
– Vi trenger mer innhold i veteranarbeidet Det er kanskje ikke å spise pizza til evig tid vi skal bli husket for, skriver Pål Henning Ilstad.
– Militærmakten er intenst politisk God etterretning er gull verdt i en tid hvor ikke-demokratier tar i bruk alle virkemidler, skriver Janne Haaland Matlary.
– Utdatert om Norge i Nato Sivil beskyttelse er vår første forsvarsskanse og blir tatt på alvor i Nato og av Norge, skriver Cecilie Daae.
– Donald Trump fortjener fredsprisen Min nominasjon er basert på oppnådde resultater for internasjonal fred, forsoning og tilbaketrekking av militære styrker.
– Et forvitret demokrati Rundt oss ser vi en verden der demokratier forvitrer og fordekt politisk påvirkning undergraver valg, skriver Harald Stanghelle.
Forsvarsdebatt i flokk Jeg frykter at utdanningsreformen i Forsvaret svekker viljen og evnen til å tenke høyt utenfor det aksepterte ytterligere, skriver Harald Høiback.
– En felles situasjonsforståelse gir bedre sikkerhet I det digitale universet vi lever i vil vi møte sikkerhetsutfordringer vi ikke kan håndtere alene, skriver Hedda Bryn Langemyr og Birgitte Førsund.
Fremmes norske interesser på en god nok måte? Vi er kanskje like godt tjent hvis vi ikke bruker tid på vår deltakelse i Natos planleggingsgrupper, skriver Ulf Erik Reuterdahl.
– Personvern handler om dømmekraft Forsvaret bør likevel ha tydeligere retningslinjer for bruk av sosiale medier, skriver Daniel Osen.
– Forsvaret trenger gamere, men ikke hvilke som helst. Vi som jobber i Forsvaret skal utføre oppgavene våre i krise og krig. Det krever noe ekstra av oss, skriver Gunn Elisabeth Håbjørg.
– Nok et dårlig tegn i tiden Det er trist at ikke Forsvarets ledelse ser verdien av denne kulturperlen, skriver Oddmund Hammerstad.
Andøya: – Forsvaret vil strekke seg langt Vårt totalforsvarskonsept legger opp til at sivilsamfunnets ressurser kan brukes av Forsvaret i tilfelle krise eller krig, skriver forsvarssjef Eirik Johan Kristoffersen.
– Den nye E-sjefen må se hele bildet Etterretningstjenesten må også lage trusselvurderinger som setter norske interesser i sentrum, fremfor bare Nato-interesser, skriver Tormod Heier.
– Bommer kritikken på målet? I miljøet forfatteren befinner seg i gir det troverdighet å være «hard» mot Russland, skriver Jacob Børresen
– Kritikken bommer, Børresen Å kalle en manglende diskusjon om trusselvurderingene for å være «politisk korrekt» blir helt feilslått, skriver Gjert Lage Dyndal.
– Det vil bli verre før det blir bedre Smitteutbrudd har historisk sett vært en katalysator for store samfunnsendringer, skriver Lars Ole Grottenberg.
– Historieløst om veteraners innsats Norske krigsmenn og -kvinner har deltatt i svært mange krevende og voldelige konflikter siden 2. verdenskrig tok slutt, skriver Per Leines Lausund.
Et vanskelig utgangspunkt Ingen militær sjef er mer avhengig av personlig troverdighet enn E-sjefen, skriver Aslak Bonde.
– Skulle verden bare stå å se på? Jeg følte et stort og dypt ansvar for å være den første politikeren som sendte norske soldater ut i en væpnet konflikt etter den 2. verdenskrig, skriver Eldbjørg Løwer.
Styrken ligger i mangfold Retten til å ha ulike meninger går inn i kjernen av vårt demokrati, som vi skal forsvare, skriver Stian Eisenträger.
– Det tjener Norges sikkerhet Russlands opprustning og økte aktivitet i nord møtes med et tettere alliert samarbeid og tilstedeværelse, skriver Hårek Elvenes.
– Våre verdier er det viktigste Løse oppdrag og ta vare på folkene som utgjør Forsvaret, slik ser jeg på jobben min som forsvarssjef, skriver Eirik Kristoffersen.
– Hva om USA kollapser? For få år siden ville dette spørsmålet vært ren fantasi, men ikke nå lenger, skriver Tormod Heier.
– Etterlever Forsvarets kjerneverdier Å tjenestegjøre i Forsvaret en periode er del av en langsiktig plan,skriver Tora Fæste som har forsket på seleksjon i Telemark bataljon.
Er det skadelig å ta liv? Samfunnets bedømmelse av handlingen betyr mye, men soldater tar ikke nødvendigvis skade av å drepe, skriver Andreas Espetvedt Nordstrand.
– En av krigens siste tragedier Mitt håp er at vi har lært av Hopseidet slik at vi aldri igjen behandler ofrene for overgrep på en slik måte, skriver Frank Bakke-Jensen.
Statskupp i Mali: – Står foran en vanskelig tid Internasjonale aktører bør kanskje revurdere sin strategi i Mali, skriver Natasja Rupesinghe.
– Avgjørende dager i Hviterussland Aleksandr Lukasjenko står nå i sin verste krise etter 26 år som «Europas siste diktator», skriver oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.
Fra kanonkuler til missiler Fortsatt er det ofte artilleriet som påfører de største tapene i krig, skriver Thomas Slensvik.
– Frarøver muligheten for kontroll Bedre forsvarsevne gir større politisk handlingsrom, skriver Njord Wegge og Bård Ludvig Thorheim.
– Kan ikke spille Vesten og Russland mot hverandre Men det er lite som tyder på at Aleksandr Lukasjenko vil forlate sitt embete i stillhet, skriver Karen-Anna Eggen.
Obersten som tok ansvar og viste mot Arne Pran utviste lederskap Forsvaret bør utvikle blant sine fremtidige ledere, skriver Fred Carlo Andersen og Rino Bandlitz Johansen.
– Det er få fasitsvar i historien Atombombens rolle i Japans kapitulasjon handler heller ikke bare om at amerikanerne valgte å bruke den, skriver Palle Ydstebø.
– Amerikanske styrker vil fortsatt øve i Norge Amerikanske styrker vil videreutvikle sin trening og øving i Norge, det er et positivt signal vi ønsker velkommen, skriver Frank Bakke-Jensen.
– Vi har vært heldige Årsaken til at vi ikke har hatt noen atomvåpen-katastrofer er ikke omhyggelig planlegging, skriver to professorer.
– Skaper et verre inntrykk enn virkeligheten Rapporten avdekker likevel at Forsvaret og Sjøforsvaret har et problem, skriver Jacob Børresen.
Atomvåpendebatten: – På grensen til useriøs? Slagordbaserte svar på kompliserte spørsmål, har en tendens til å være gale, skriver Harald Høiback.
– Atombombene sprengte menneskeverdet Atombombenes fredsbringende egenskaper er høyst diskutable, mener Røde Kors-president og tidligere generalløytnant Robert Mood.
– Hvis det virkelig går galt, er det over og ut Svaret på økningen i kjernefysisk spenning kan ikke være å fortsette som før, skriver Kjølv Egeland.
«Takk gud for atombomben» Ved siden av antibiotika, er det få oppdagelser og oppfinnelser som har spart så mange menneskeliv som atombomben, skriver Harald Høiback.
Lavspenning i nord Det er på høy tid å komme ut av den kalde krigens retorikk og adferdsmønster, skriver Oddmund Hammerstad.
– Vi har et ansvar for å hjelpe libaneserne Var eksplosjonen i Beirut starten på en ny borgerkrig?, spør stortingsrepresentant Erlend Larsen.
– Vi har jobbet mot samme mål Folk som har deltatt i humanitære operasjoner må regnes som veteraner, uavhengig av hvem arbeidsgiveren er, skriver John Sörbö.
I hodet til en jagerflypilot Selvtillit, selvsikkerhet og troen på å lykkes gir flygerne en trygghet til å handle i lufta, skriver Thorbjørn Lerø. Han har sett på hvorfor norske jagerflypiloter er ansett for å være i verdensklasse.
– Nostalgi må ikke mistolkes som fakta Tiden og krigens krav krever offiserer utover hva den gamle utdanningsordningen leverte, skriver Syver Eskestrand.
Langtidsplan med «ompuss» og kreative løsninger Mye viktigere enn størrelsen på budsjettet er hvorledes vi bruker pengene, skriver orlogskaptein i Sjøforsvaret, Frank R. Børresen.
Hvordan forvaltes Forsvarets viktigste ressurs? Det er paradoksalt at du tjener bedre på en IB-vakt, enn på en 10-12 timers arbeidsdag på skarpt tokt uti havet, langt utenfor redningstjenestens rekkevidde, skriver kaptein Hanna Sesselja Mikalsen.
– Dynamisk samfunnssikkerhet I takt med teknologisk utvikling er samfunnssikkerhet er et dynamisk begrep som kan påvirkes av en rekke faktorer, blant annet forholdet mellom makt og tillit, skriver Richard Utne.
– Den gamle utdanningsordningen hadde verdier i seg som lett blir oversett Målet kan ikke være å innføre et offiserskorps med generalister, men sørge for befal og offiserer til et forsvar innrettet etter tidens – og krigens – krav, skriver Leiv Prestgård.
– Personvern burde være del av din interesse Det vi vet versus det vi ikke vet – om ny etterretningslovs inntreden i din private sfære.
Libya – forsatt et åpent verkende sår Libya er i dag så fragmentert at det er vanskelig å se for seg at nasjonal styring kan gjenopprettes i nær fremtid, skriver seniorforsker Morten Bøås.
Militærordningen: – Fremtidens offiserer må utvikle seg Vi har endelig muligheten til å innføre et offiserskorps med generalister, skriver Syver Eskestrand.
Da tiden stoppet opp For noen er 25 år et helt liv. For andre, som har blitt sittende fast, stoppet tiden i Srebrenica.
