Nyheter:

An F-35A Lightning II fighter jet practises for an air show appearance in Ottawa, Friday, Sept. 6, 2019.
An F-35A Lightning II fighter jet practises for an air show appearance in Ottawa, Friday, Sept. 6, 2019.

Emiratene vil ha F-35 - Trump sier ja, senatet tja og Israel nei

Avtalen mellom Israel og De forente arabiske emirater gir nye muligheter for amerikansk våpenindustri.

Publisert Sist oppdatert

De forente arabiske emirater (FAE) og Bahrain undertegnet tirsdag 15. september det som omtales som en historisk avtale om normalisering med Israel. Diplomatiet jubler, palestinerne raser.

For amerikansk våpenindustri åpner avtalen med Emiratene nye muligheter. Knapt en uke etter at den var kunngjort, ble det kjent at Trumps svigersønn og rådgiver Jared Kushner ivret etter å selge kampfly av typen F-35, angrepsdroner og annet avansert militært utstyr til landet.

Emiratene bekreftet at de alt for seks år siden ba om å få kjøpe amerikanske kampfly, men nekter for at de nå har inngått en hestehandel med Trump-administrasjonen.

Opphever boikott

Emiratene ser F-35 som en viktig komponent i landets ambisiøse planer om å bli en militær stormakt i regionen. Israel, som er det eneste landet i området som så langt har flyet, har på sin side et sterkt ønske om å beholde det teknologiske overtaket på sine arabiske naboland.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu (t.v.), USAs president Donald Trump, Bahrains utenriksminister Khalid bin Ahmed Al Khalifa og De forente arabiske emiraters utenriksminister Abdullah bin Zayed al-Nahyan poserer etter å ha signert den historiske avtalen, foran Det hvite hus.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu (t.v.), USAs president Donald Trump, Bahrains utenriksminister Khalid bin Ahmed Al Khalifa og De forente arabiske emiraters utenriksminister Abdullah bin Zayed al-Nahyan poserer etter å ha signert den historiske avtalen, foran Det hvite hus.

Analytikere sier Emiratene har brukt sitt krav om å få kjøpe F-35 som en forhandlingsbrikke for å godta normaliseringsavtalen med Israel som Trump har forhandlet fram, og som også omfatter Bahrain.

De forente arabiske emirater og Bahrain opphever nå sin boikott av Israel og vender dermed ryggen til den arabiske fredsplanen fra 2002. Den legger opp til full arabisk anerkjennelse av Israel den dagen landet trekker seg ut av områdene som ble okkupert i 1967 - Gaza og Vestbredden.

Avtalen med Emiratene ble kunngjort i midten av august, og fredag ble det også kjent at den lille øystaten Bahrain, der den sunnimuslimske kongefamilien styrer med hard hånd over landets sjiamuslimske flertall, normaliserer forholdet til Israel.

Bahrain er en av amerikanernes fremste allierte i regionen og huser hovedkvarteret til den amerikanske marinens femte flåte.

Hemmelig del

Ifølge den israelske nettavisa Ynet inneholder imidlertid avtalen mellom Israel og Emiratene en hemmelig del som åpner for storsalg av amerikanske våpen.

New York Times og andre medier meldte det samme, men Netanyahu nektet for å være kjent med denne biten av avtalen og kalte det «fake news».

Etter at Pompeo besøkte Israel har ikke den israelske statsminister kommentert avsløringen ytterligere, og ifølge den israelske avisen Yedioth Ahronoth vil Netanyahu som kompensasjon nå kreve mer i militærhjelp fra USA.

Israel mottar fra før rundt 100 millioner kroner daglig i militærhjelp fra USA, i henhold til en tiårsavtale som ble inngått under president Barack Obama i 2015.

Trump positiv

USAs president Donald Trump sa rett før inngåelsen av avtalen mellom Israel og Emiratene at han ikke vil ha noe problem med å selge F-35-flyene til De forente arabiske emirater, tross israelsk bekymring.

Senator Robert Menendez, snakker under torsdagens høring som handlet om USAs politikk i et Midtøsten i endring.
Senator Robert Menendez, snakker under torsdagens høring som handlet om USAs politikk i et Midtøsten i endring.

– Jeg ville personlig ikke ha noe problem med det, sa Trump til Fox News.

Senere samme dag var han vert for avtale-signeringen. I et intervjuet sier han at et salg av de avanserte kampflyene vil bidra til flere arbeidsplasser.

Reuters meldte tidligere denne uken at USA og Emiratene håpet på å komme til en enighet om et avtaleutkast innen utgangen av desember.

Diskusjon i senatet

Under et møte i utenrikskomiteen i Senatet, torsdag 24. september, ble imidlertid bekymringen rundt Israels militærmaktposisjon i Midtøsten drøftet.

Ifølge Defense News sa den demonkratiske senatoren Robert Menendez blant annet at det foreslåtte amerikanske salget ville undergraver Israels militære overlegenhet i regionen. Også komiteens leder Jim Risch var bekymret for Israels posisjon i Midtøsten.

Senator og utenriksråd David Hale svarte at utenriksdepartementet og Pentagon uansett vil konsultere med israelerne, så vel som kongressen, før de fortsetter.

Ethvert salg må uansett godkjennes av Rischs komité, hvor det i dag er tverrpolitisk skepsis mot salget, skriver Breaking Defense.