Private selskaper eier bedre informasjon enn statlige tjenester

Gjennom vår aktivitet i sosiale medier, bruk av smarttelefon og mobilapper deler vi så mye informasjon om oss selv at det er svært enkelt å profilere hver enkelt av oss. Vi kan spores til et skremmende detaljert nivå. 

Sosiale medier, smarttelefoner med apper og metadata fra mobilselskaper legger til rette for en privatisert innsamling av etterretningsinformasjon om deg og meg. Vi ender som salgbare profiler på et marked der, enkelt forklart, PST, E-tjenesten og Rema 1000 er likestilte kjøpere av informasjon.

Ut over etterretningsstormaktene USA og Kina, har få land kapasitet til å matche informasjonen tek-selskapene samler inn og tilbyr på det åpne markedet. 

Psykologisk profilering

I en artikkel i det amerikanske magasinet Science Advances påviste en gruppe psykologer i USA nylig at våre følelser, sinnsstemning og dermed egentlig vår mentale tilstand kan måles gjennom vår aktivitet i sosiale medier. Forskernes research viste også at ved å vurdere det følelsesmessige innholdet, eller valøren i et innlegg, kan man til en viss grad forutse den virale spredningen av dette innholdet. 

Man trenger ikke være psykolog for å forstå at en video av en hund i fare som blir reddet av en brannmann får viral spredning. Den spiller på følelser som glede, kjærlighet til dyr, interesse, redsel for at det ikke skal gå bra. Bare fint alt sammen. Men det vi nå må ta på alvor, er at når det sosiale mediet lagrer informasjon om hva vi reagerer på, så lagrer mediet også informasjon om vårt følelsesliv. 

Med denne informasjonen kan andre relativt enkelt lage en psykologisk profil av oss. Slik bidrar vi alle til en frivillig, kommersielt tilgjengelig psykologisk profilering, og en oppskrift på hvordan vi kan påvirkes.

Salg til påvirkere og etterretning

Dyp innsikt i våre vaner, interesser, smak og kontaktnett forenkler og legger til rette for målrettet påvirkning og analyse. Selvsagt er denne typen datasett interessant også for enhver statlig etterretningstjeneste. 

Og det er her vi kommer over i problematisk etikk: De statlige tjenestene er ikke i nærheten av å ha tilstrekkelige informasjonsinnhentingskapasiteter selv. De store, private tek-selskapene eier mer og bedre informasjon enn de statlige tjenestene har tilgang på. Derfor må selv staten kjøpe denne informasjonen på det kommersielle markedet. Men også andre staters tjenester kan i teorien kjøpe slik informasjon, om for eksempel norske borgere.

Privat etterretningsmakt

Selskaper som samler inn og eier den informasjonen statlige tjenester trenger for å utføre sine samfunnsoppdrag, kommer dermed i en maktposisjon. Etterretningstjenestene i Norge har viktige oppgaver som går ut på å sikre Norges territorielle integritet og nasjonale interesser. Det er grunn til å spørre om ikke det er for viktige oppgaver til at de delvis skulle være avhengige av private informasjonsinnsamlere og datameglere.

Datameglere er en type selskaper som samler inn og analyserer rådata fra alle tilgjengelige kilder. De tilbyr «geospatial intelligence» og leverer analyser av fore eksempel europeiske individers atferd, basert på innsamlet informasjon fra GSM-nettet, GPS, sosiale medier og andre apper vi har installert på mobilen. 

NRK har i en artikkelserie vist hvor enkelt det er å spore ett enkelt menneske. Datamegler-selskapene baserer sine analyser og kartlegging blant annet på Foot Traffic, rett og slett en måling av hvor mange mennesker som beveger seg inne i et bestemt område, som for eksempel et kjøpesenter. I utgangspunktet ikke veldig annerledes enn når markedsføringsfolk før sto og telte antall besøkende. 

KI kan analysere

Utfordringen nå er at disse prosessen er automatisert, og det lagres en mengde annen metainformasjon om oss i tilknytning til besøket i butikken, fordi kilden til informasjon er GPS-sporingen i din mobil, og i noen grad Bluetooth. Det skal ikke mye fantasi til for å tenke seg at samme type informasjon kan samles inn fra alle som beveger seg i andre områder, for eksempel rundt et sikkerhetsobjekt, eller et objekt av militær betydning. 

Det virkelig interessante, og samtidig skremmende, er når slike datameglere benytter KI og predikerende algoritmer. Basert på demografiske og psykografiske egenskaper, kan datamegleren tilby analyser som forutser framtidig atferd hos de menneskene som er en del av den innsamlede «foot traffick». Informasjonen du deler via mobil blir et vindu inn i sjelen din, og gir den som sitter med dataene mulighet til å planlegge hvordan man best mulig kan påvirke deg.

I Norge har den nye Etterretningsloven blitt sterkt kritisert. Kritikerne mener at loven vil åpne for en massiv overvåking av norske borgere. I praksis vil alt vi foretar oss på nett bli lagret. Men mye av den informasjonen Etterretningsloven legger opp til å samle inn, samles sannsynligvis allerede inn av kommersielle selskaper. Det er de nye spionene.