Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_1310_danskforsvarsministeforum_1310_danskforsvarsministehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8231Ifølge den danske etterretningstjenesten er den høyeste trusselen mot Danmark cyberangrep. Bildet viser en øvelse på Forsvarets ingeniørhøgskole i 2014. Foto: Daniel Nordby. /forum-media/PubImages/FDN_5949.jpgIfølge den danske etterretningstjenesten er den høyeste trusselen mot Danmark cyberangrep. Bildet viser en øvelse på Forsvarets ingeniørhøgskole i 2014. Foto: Daniel Nordby.

– Russisk aktivitet er «super super farlig»

Russiske cyberangrep er den største trusselen mot Norden, sier den danske forsvarsministeren. Han mener angrepene er løftet til et høyere nivå.

Vi opplever daglig forsøk på å angripe vår kritiske infrastruktur. Og spesielt russerne er veldig aktive, sier danske Claus Hjort Frederiksen.  

– Den russiske aktiviteten er farlig. Tidligere hacket de seg inn for å hente ut informasjon. Det var gammeldags spionasje. Men russerne har løftet dette til et høyere nivå. Formålet er ikke lenger bare å samle informasjon, men å forsøke og gjøre skade. Nå prøver Russland også å angripe de demokratiske institusjonene våre. Det ser vi gjennom kampanjene mot presidentvalgene i USA og i Frankrike.

Formålet er ikke lenger bare å samle informasjon, men å forsøke og gjøre skade

– Det gjør Russland fordi de prøver å svekke tilliten til demokratiet. Det er «super super farlig», sier Hjort Frederiksen.

 

 

forum_1310_danskforsvarsministeforum_1310_danskforsvarsministehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8228Danske Claus Hjort Frederiksen er klar på at den russiske cybertrusselen er høy. Foto: Marius Vågnes Villanger/Sjøforsvaret. /forum-media/PubImages/20180410MVV_IMG_2474.jpgDanske Claus Hjort Frederiksen er klar på at den russiske cybertrusselen er høy. Foto: Marius Vågnes Villanger/Sjøforsvaret.

 
Denne uka var han i Oslo for å delta på nordisk forsvarsministermøte. Under møtet undertegnet statsrådene fra de nordiske landene en felles visjon og handlingsplan for forsvarssamarbeid frem mot 2025. Et av de viktigste punktene på lista er behovet for å gjøre mer for å være forberedt på cyberangrep. 

– Hva kan de nordiske landene gjøre sammen? 

– Det viktigste er at vi får på plass en kultur hvor vi snakker åpent om cyberangrep. Det er veldig store mørketall, mange vil ikke innrømme at de har blitt hacket. Vi må bli flinkere til å snakke om det. Slik kan vi skape en bedre sikkerhetskultur og bli mindre sårbare, sier Hjort Frederiksen.

Baltikum og Trident Juncture

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen mener det er naivt å tro at en eventuell fremtidig konflikt i Norden bare vil treffe ett nordisk land. Han kaller cyberangrep et av de beste eksemplene på at angrep rammer en hel region.

Vi må forstå at hvis ett land i regionen er svake på cyberforsvar, så utsetter vi også resten for fare.

I 2025-visjonen er økt satsing på Baltikum prioritert. Og flere av forsvarsministrene trekker frem Trident Juncture som et godt eksempel på samarbeid i praksis. Frank Bakke-Jensen har vært vertskap for det nordiske forsvarssamarbeidet i 2018. Han mener det Norge har lært mest av, er erfaringsutvekslingen. 

– Vi har trukket paralleller mellom utfordringene i for eksempel Baltikum og Nordområdene. Og vi har jobbet mye med sikkerhetssamarbeid sammen med Finland, som også har grense mot Russland, sier han. 

 

 

forum_1310_danskforsvarsministeforum_1310_danskforsvarsministehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8229Denne uka var det årets siste nordiske forsvarsministermøte. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret. /forum-media/PubImages/20181113tk_I9636.jpgDenne uka var det årets siste nordiske forsvarsministermøte. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret.
forum_1310_danskforsvarsministeforum_1310_danskforsvarsministehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8230Denne uka var det årets siste nordiske forsvarsministermøte. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret. /forum-media/PubImages/20181113tk_I0990.jpgDenne uka var det årets siste nordiske forsvarsministermøte. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret.


– Jeg mener det er god avskrekking i å vise at vi kan samarbeide i en hel region samtidig som vi er alliansepartner i Nato.

Jeg mener det er god avskrekking i å vise at vi kan samarbeide i en hel region samtidig som vi er alliansepartner i Nato

– Hvorfor har Trident Juncture vært viktig i et nordisk forsvarsperspektiv?

Trident Juncture viser at Nato evner å forsvare et medlemsland. Det er viktig. Samtidig får Sverige og Finland vist at de kan bidra. For første gang har vi hatt en hel svensk brigade i Norge – forsterket med et finsk kompani. Jeg mener øvelsen også er et godt avskrekkingsprosjekt.

Dansk USA-avhengighet

Både den svenske og den danske forsvarsministeren roser Trident Juncture. Begge landene stilte med betydelige styrker.

– Det sikkerhetspolitiske signalet vi gir gjennom en slik øvelse, er stabiliserende for vår del av Europa, sier Sveriges forsvarsminister Peter Hultqvist.

– Vi sendte 1300 soldater til Norge. Først og fremst var det en test av vår evne til å arbeide i en større setting, sier Claus Hjort Frederiksen.  

Til tross for mer samarbeid med resten av Norden, er den danske forsvarsministeren opptatt av å trekke frem forholdet til USA. 

– Vi er 100 prosent avhengig av USA, sier Hjort Frederiksen. 

– De er hjørnesteinen i dansk – og norsk – sikkerhetspolitikk. Det er i siste instans USA som garanterer sikkerheten vår. 

– Frankrikes president Emanuel Macron snakker varmt om et sterkere Europa-forsvar – uten USA. Hvor stiller det Danmark? 

– Det er ingen motsetninger her. Vi ønsker også at europeisk forsvar styrkes. Men det er viktig for oss å påpeke at det er ikke fordi Europa skal være i konkurranse med USA, men fordi et sterkere Europa-forsvar vil styrke samarbeidet med USA. For Danmark er det soleklart: Forholdet til USA er viktigst.

Publisert 15. november 2018 14:47.. Sist oppdatert 15. november 2018 14:48.