– Vi må ikke glemme krigen i Ukraina 

– Nato er en allianse som historisk sett ikke er en tydelig aktør i en konflikt som i Midtøsten. Vi skal fortsette å fordømme Hamas' terrorangrep mot Israel, sa generalsekretær Jens Stoltenberg under Nordisk råds ministermøte på Stortinget tirsdag. 

Toppmøtet ble åpnet av stortingspresident Masud Gharahkhani. 

Mange Nato-land har i tillegg tatt til orde for en etablering av egne humanitære korridorer og pauser i kampene, for å muliggjøre at humanitær hjelp skal komme fram og vern av sivile liv. 

– Alle Nato-land har sagt at Israels svar må skje for folkeretten, understrekte Stoltenberg. 

Fordømmer terrorangrepet 

– Nato spiller ingen direkte rolle i Midtøsten-konflikten. Jeg tror heller ikke Nato bør gjøre det. Vi har svaret på mange problemer i verden, mange sikkerhetsutfordringer, Ukraina, kvalitet til forsvar og mange andre ting, sa han. 

Han er samtidig tydelig på at krigen i Gaza ikke må føre til at man glemmer Ukraina og at viljen og evnen til å støtte Ukraina svekkes. 

– Det er ingen tegn til at Russland planlegger for fred. Tvert i mot, de planlegger for mer angrepskrig. Derfor må vi fortsett å støtte Ukraina. Det betyr mer våpen, sa Stoltenberg. 

Generalsekretæren sa også at sikkerhetspolitikk ikke alltid har stått like sentralt i Nordisk råd, det var for sensitivt. 

– Sikkerhetspolitikk var ikke et tema. Det ble slått ned på om man snakket om det i Nordisk råd. De nordiske landene hadde for ulik tilknytning til Nato, forklarte han. 

Kronikk

Hvorfor Natos avskrekking ikke virker

– Med det svenske og finske medlemsskapet er det helt meningsløst å si at man ikke kan diskutere forsvars- og sikkerhetspolitikk, legger han til. 

– Vi trenger mer ammunisjon 

Fra talerstolen gjentok Stoltenberg det han tidligere også har uttalt, at våpen vil være avgjørende for Ukrainas dominans på slagmarken og løsningen for å få slutt på krigshandlingene.

– Vi så fort at dette kom til å bli en langvarig utmattelseskrig. Desto viktigere var det da å få opp produksjonen. Vi ser tydelig at samtlige Nato-land har klart å øke produksjonen av ammunisjon og våpen, sa Stoltenberg. 

Generalsekretæren var klar på at det gjelder å få større lager, større løpende produksjon og en sikkerhet i reservekapasitet til å skalere opp produksjonen raskt.

– Uten en sterk forsvarsindustri så har vi ikke et sterkt forsvar og det har krigen i Ukraina demonstrert gang på gang, sa han. 

Krevende 

– De eksisterende Nato-landene har forpliktet seg til ytterligere styrking av forsvarsbudsjettene. Økningen kommer til å henge sammen i framtiden, og jeg er ikke urolig for det, la han til. 

Fra talerstolen poengterte Stoltenberg at det er og vil bli krevende å øke forsvarsbudsjettene. De nordiske landene har redusert sine forsvarsbudsjetter etter den kalde krigen. 

– Med én milliard mer til forsvar, så blir det mindre til andre viktige formål.  Vi må vise evnene til å øke budsjettene når spenningen går opp. Vi har gjort det i farlige tider før, vi er nødt til å gjøre det igjen, sa Stoltenberg. 

– Det er Russland som utløser dette. Norge og Danmark øker sine budsjetter med Ukraina som bakteppe, la han til. 

Sverige inn i Nato 

Finlands vei fra søknad til innlemmelse i Nato blir beskrevet som et av historiens raskeste godkjenninger. Det er derfor knyttet både spenning til når det svenske medlemskapet vil bli godkjent. 

– Det jeg kan forsikre Sverige om er at jeg skal fortsette å følge opp dette. Vi trenger at Sverige kommer med i alliansen. To nye Nato-land vil være en veldig tydelig beskjed til Putin, sa generalsekretæren. 

Stoltenberg hadde forståelse for at man er utålmodige, at det ikke har gått enda raskere. Men han ønsket derimot ikke å gi noen dato for når Sveriges Nato-medlemskap vil være på plass. 

Like før Russlands invasjon av Ukraina mottok Nato et dokument fra Putin hvor han krevde, for å unngå en væpnet konflikt, at ingen flere land skulle bli Nato-medlemmer og at man skulle fjerne Natos militære styrker fra alle land i øst-alliansen. 

– Den type utpressing Putin prøver seg på fører ikke fram. Natos dør er åpen og Europa bestemmer sin egen vei, sa Stoltenberg.  

Et svekket samarbeid 

Han forklarer at samarbeidet Norden har hatt med Russland har blitt svekket, og er til dels ikke-eksisterende. 

– Det som har skjedd i resten av Europa har også blitt speilet i våre nordområder. At det er lav spenning der stemmer ikke. Nato har helt klart økt sitt nærvær nå som vi får Sverige og Finland med. Vi er helt avhengige av dette samarbeidet, påpekte Stoltenberg. 

– Nå lever vi i fred. Når jeg møter mennesker fra områder hvor konflikter framstår som umulige å overkomme, hvor fiendene er så uenige og forakten så sterk, da forteller jeg om Norden, sa generalsekretæren. 

– Fred er alltid mulig, er mitt budskap til dere i dag, sa Stoltenberg fra talerstolen.

Nyheter

Slik organiseres donasjoner til Ukraina:
– Det er et spleiselag