Åland vil forbli et militært ingenmannsland i Nato

Lantråd Veronica Thörnroos avfeier samtidig uroen blant en del ålendinger, og er ikke alene om det.

Åland får automatisk en annen status som Finlands sidevogn på vei inn i Nato. Det viktige spørsmålet om medlemskap i den vestlige forsvarsalliansen skal øygruppen mellom Finland og Sverige likevel ikke blande seg inn i.

— Men vi har vært veldig tydelige med at demilitariseringen og nøytraliteten består, sier Thörnroos til Forsvarets forum.

Frie om EU, bundet om Nato

I 1994 kunne Åland blitt stående utenfor EU, hvis innbyggerne selv hadde ønsket det i en folkeavstemning. Fra Brussel ble de imidlertid lokket med en gunstig taxfriavtale for alle båtturistene som er innom Åland på vei mellom for eksempel Stockholm og Helsingfors.

Åland regnet seg fram til at det lønte seg å bli med Finland inn i EU.

Nå får ålendingene ikke en gang bestemme om de for eksempel bør ha en folkeavstemning om Nato-medlemskap for sitt demilitariserte samfunnet. Det er konsekvensen av at de verken har vernepliktstjeneste eller annen militær aktivitet.

— Vi har ikke kunnet ordnet noe slikt selv, fordi det er et utenrikspolitisk spørsmål knyttet til krigen i Ukraina. Det er en forsvarspolitisk sak. I så fall måtte det kommet et signal fra Helsingfors, sier Ålands «statsminister».

Alarmen gikk

Fra Helsingfors gikk det derimot et annet signal. Det vakte oppsikt da den politiske tungvekteren Matti Vanhanen i slutten av april ga uttrykk for at Åland selv kunne ta initiativ til å få utplassert finske soldater på den demilitariserte øya.

Vanhanen har vært forsvarsminister og var Finlands statsminister fra 2003 til 2010. I dag er han talsmann i den finske Riksdagen, og dermed den norske stortingspresidentens kollega. Selv om centerpartisten Vanhanens reelle innflytelse er nedadgående, var flomlyset satt på en elefant i rommet: en skikkelig debatt om Åland fortsatt bør være en demilitarisert sone.

Lantråd Thörnroos poengterer at både Finlands president Sauli Niinistö og utenriksminister Pekka Haavisto har vært svært tydelige med at demilitariseringen og nøytraliteten på Åland ikke er et hindre for at Finland kan bli Nato-medlem.

— Begge vurderer det også slik at det påvirker verken positivt eller negativt.

— Men føler du ikke at Åland blir umyndiggjort i en så viktig sikkerhetspolitisk sak?

— Nei, egentlig ikke, fordi det ikke er vårt kompetanseområde.

— Men det berører dere?

— Jo, men noen avtaler skal ikke signeres av Åland. Det gjøres av nasjonen Finland med andre nasjoner. Samtidig har man fra Helsingfors vært lydhøre og interessert i våre synspunkter. Det er et samsyn mellom Helsingfors og oss i Mariehamn om at demilitariseringen skal bestå som den er, sier Veronica Thörnroos.

Demonstranter

Åland har vært demilitarisert siden Krimkrigen tok slutt i 1856. Da hadde en fransk-britisk flåtestyrke allerede sprengt det russiske fortet ved Bomarsund. Nå er ruinene en historisk severdighet.

Danmark vokter sitt Bornholm, Sverige styrker Gotland militært - og Åland har kystvakt. For få jobb der må man ha tjenestegjort i den finske hæren som vernepliktig. Det har vært diskusjon om å danne et heimevern.

Noen ålendinger vil stenge Russlands konsulat i Mariehamn, men det vil ikke myndighetene i Helsingfors. Konsulen hører man ikke noe til, men ålendinger som demonstrerer utenfor konsulatet kan være snakkesalige:

— Demilitariseringen av Åland betyr at det ikke får være krig på Åland til det en dag er krig her! Da skiter alle i demilitariseringen, sa en demonstrant til svensktalende finske YLE radio.

Likevel svarer landråd Thörnroos slik på vårt spørsmål om hun har registrert noen uro:

— Nei, ikke blant ålendinger. I Finland har mange vært urolige og redd at et Nato-medlemskap kan bli en akilleshæl.

— Men hva tenker ålendinger om Nato-medlemskap i en krigssitasjon?

— Man forutsetter at inngåtte avtaler skal følges i et demokrati.

Finland lover hjelp

— Kan ikke det være litt naivt?

— Det kan man sikkert mene, men man må også huske på at det er mulig for Finland å forsvare Åland. Demilitariseringen gjør ikke at vi er en hvit flekk på kartet, men om Åland er truet eller har andre problemer så har det finske forsvaret ikke bare en rettighet, men også en plikt til å komme og bistå, svarer Thörnroos.

Ålendingene snakker svensk, ligger nærmere svensk enn finsk kyst. Nato slipper de derimot ikke unna hvis Finland og Sverige til slutt får bli medlemsland. I tillegg til Thörnroos er også Finlands tidligere forsvarsminister Stefan Wallin med på brannslukkingen etter Vanhanens utspill.

— Ålands demilitarisering er fastslått i internasjonale avtaler flere ganger. Det finnes ingenting i vårt Nato-medlemskap som står i konflikt med Ålands demilitarisering. Det har aldri vært et spørsmål som verken Washington eller Brussel har problematisert, heller ikke Helsingfors, sier Wallin til Forsvarets forum.

— Er det ingen grenser for konflikt eller fare for krig som kan omfatte Åland også militært?

— I en krigssituasjon har Finland en forpliktelse om å forsvare Åland. Det gjorde vi under 2. verdenskrig, og det vil vi gjøre igjen hvis det skulle være grunnlag for det, selv om det forhåpentligvis aldri skjer, sier Stefan Wallin.

Andre løsninger i krig

Moderaternas Pål Jonson leder forsvarskomiteen i den svenske Riksdagen.

— Åland er demilitarisert, men blir det derimot høy beredskap og krig finnes det andre løsninger for det. Jeg har ikke opplevd at man fra finsk hold har signalisert at det skulle utgjøre et problem. Det er finnene selv som må vurdere det. Verken i våre bilaterale diskusjoner og fra Natos side har dette ikke vært tema, svarer Pål Jonson.