Nyheter

OMSTILLING: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i et dansk F-16-fly søndag. Da annonserte Danmark at de ville donere 19 fly til ukrainerne.

– Det ukrainske luftforsvaret må omstilles til vestlige fly

Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen mener vestlige land sender et signal til russerne om at de er villige til å tenke langsiktig om ukrainsk støtte.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Torsdag bekreftet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at Norge vil følge Danmark og Nederland når det gjelder donasjon av F-16-kampfly til Ukraina. Det sa Støre i Kyiv på den ukrainske nasjonaldagen.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Danmark vil gi 19 F-16-fly, mens Nederland ennå ikke har bekreftet antallet. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har skrevet på X/Twitter at det skal dreie seg om 42 fly.

Trolig er det snakk om en norsk donasjon på mellom fem og ti fly, og sannsynligvis nærmere fem enn ti, sa statsministeren.

– Detaljene og antallet må diskuteres, det handler rett og slett om hva er tilstanden til disse skrogene og om innholdet. Det må avklares før vi kan gi det antallet, sa Støre.

Tydelig signal

Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen sier at Ukraina i beste fall kan begynne å ta i bruk F-16-flyene er seks til tolv måneder. Donasjonene sender et signal til russerne, mener han.

– Partnernasjonene som er med på donasjonene viser at vi er villige til å gå inn i langsiktige prosjekter om å holde det ukrainske forsvaret gående. En av strategiene til Russland er å få Vesten til å gå lei og trekke tilbake hjelp, men vi sender et signal når vi går inn i et prosjekt med å bygge opp et mer moderne kampflyvåpen som vestlige land er villige til å bruke mye tid og penger på, sier Haga til Forsvarets forum.

Ukrainske piloter, teknikere og annet personell som skal bruke flyene, får opplæring i Danmark og Romania. Det er Danmark og Nederland som leder opplæringen, men flere land bidrar – deriblant Norge.

– Må stilles om

Når ukrainerne skal ta i bruk F-16-flyene, vil de måtte gjøre store endringer i landets luftforsvar.

F-16: Lars Peder Haga på Luftkrigsskolen sier det viktigste er at ukrainerne må omstille seg til vestlige flytyper.

– Det aller viktigste er at det ukrainske luftforsvaret må stille om til vestlige flytyper om de i det hele tatt skal ha et flyvåpen om fire-fem år. Det er vanskelig å få tak i nye sovjetiske kampfly, som de bruker nå, sier Haga.

Vestlige F-16 krever annet type vedlikehold og bruker andre typer våpen. Ukrainerne må lære seg å bruke flyene og våpensystemene, i tillegg til å lære nye taktikker som de ikke gjør med de gamle flyene.

– Hvis de bruker dem uforsiktig og hodeløst vil russisk luftvern kunne skyte dem ned. Vi valgte F-35 i Norge på grunn av at de gir betydelige fordeler foran F-16 i et miljø med moderne russisk luftvern. Det Ukraina i første omgang vil kunne bruke F-16 til er i en luftforsvarsrolle for å fylle opp gap der de ikke har dekning fra luftvern, samt å kunne skyte ned kryssermissiler og angrepsdroner.

Da vil de ikke måtte håndtere avanserte russiske luftvernsystemer og moderne kampfly, forklarer han. F-16 vil også kunne brukes til å avskrekke russiske kampfly fra å fly inn i ukrainske områder.

Avhengig av vestlige land

Per Erik Solli er pensjonert oberst fra Luftforsvaret. Han er nå senior forsvarsanalytiker i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar på NUPI, og sier han har snakket med du ukrainske fagmiljøene om F-16.

NUPI-FORSKER: Per Erik Solli har tidligere flydd F-16, og har god kjennskap til norsk og ukrainsk luftforsvar.

– Ukrainerne er fullstendig klar over hva de kan bruke F-16 til og begrensningene ved flyene, som de tar hensyn til under faglige vurderinger. De er også veldig klar over den politiske bindingen, at flyene skal brukes til å forsvare Ukraina og ikke angripe mål i Russland, sier Solli, og fortsetter:

– Ukrainerne er avhengige av vestlige land for å kunne ha flåten i drift. Om de ikke forholde seg til rammebetingelsene de får, må hele flåten måtte parkeres. Det er helt usannsynlig at de bryter rammebetingelsene.

Språk og opplæring

Språkbarrierer har vært en utfordring i opplæringen på F-16. Solli sier de ukrainske flyverne og teknikerne må gå gjennom tre faser i opplæringa:

– De må først få engelskkunnskaper. Det arbeidet har ukrainerne startet med for lenge siden, med språkopplæring. Deretter får de opplæring på F-16-systemet, med mye teoriundervisning, etterfulgt av opplæring med tekniske instruktører og flyinstruktører på treningssentrene i Romania og Danmark. Slutten på opplæringsprogrammet er at flygerne får en grundig innføring i taktikk og våpenlevering, sier den tidligere F-16-flygeren.

KJELLER: Norge har 57 F-16-jagerfly. 32 av F-16- flyene er allerede solgt til Romania, og Norge planla opprinnelig å selge 12 til USA, men denne avtalen blir det ikke noe av. Her fra da de siste flyene landet på Kjeller i fjor for å gå gjennom siste del av avhendingsprosessen.

F-16-flyene er kjøpt på 80-tallet, og Solli sier et estimat er at de flyene som er flyvedyktige, nok kan være operative i ti år til.

Hva er det neste?

Om Norge nå gir, vil noen flere vestlige land følge etter?

– Nederland, Norge, Danmark og Belgia er alle i ferd med å skifte ut F-16. USA har eldre versjoner av F-16, men de er litt tilbakeholdne til å binde seg til noe som vil koste masse penger over tid og de er nok bekymret for eskalering, sier Lars Peder Haga.

Socialdemokraterna i Sverige har nylig foreslått å donere sine gamle multirollefly JAS Gripen, men har foreløpig fått nei fra den svenske regjeringen.

– Frankrike har også en del gamle Mirage-typer, men det virker ikke som at donasjon er veldig konkret i planene nå. Ukrainske piloter er i Sverige og flyr Gripen for øving, men svenskene har sagt at det ikke er aktuelt å donere eksisterende fly, sier Haga.

Powered by Labrador CMS