Nyheter:
Telenor ber om at en foreslått cyber-lov ikke vedtas i Myanmar. Det har vært store demonstrasjoner i landet siden militærkuppet for drøyt to uker siden.
Foto: AP, NTB
Telenor motsetter seg lovforslag fra militærjuntaen i Myanmar
Telenor skriver i et høringssvar til de myanmarske kuppmakernes forslag til ny cyber-lov at den ikke bør innføres, melder Bistandsaktuelt.
I lovforslaget kommer det fram at den nye sikkerhetsloven vil forplikte teleselskaper til å lagre brukernavn, IP-adresser, telefonnumre, ID-kortopplysninger, adresse og brukeroppføringer i opptil tre år. I tillegg må dataene overleveres til myndighetene uten rettslig kjennelse, skriver Bistandsaktuelt.
Telenor viser i en uttalelse til at behandlingstiden til lovforslaget, som ble sendt ut på høring i helga, ikke har vært lang nok til at «nødvendig dialog» om forslaget har kunnet finne sted.
Ber om offentlig debatt
Telenor sier i sitt høringssvar at konsekvensene om loven blir vedtatt vil være så store at det må debatt til, både i offentligheten og i landets nasjonalforsamling, for å forsikre at den er innenfor rammene av landets grunnlov.
Telenor viser også til at et premiss for selskapets inntreden i Myanmar i 2013 var at landets myndigheter hadde forpliktet seg til internasjonal praksis og respekt for grunnleggende rettigheter.
Selskapet er bekymret for at forslaget ikke ligger innenfor de nødvendige rammene, og at det «ei heller fremmer og beskytter digital sikkerhet og rettigheter», heter det i uttalelsen.
Nettet stengt flere ganger
Juntaen i Myanmar har gjentatte ganger beordret teleoperatørene i landet til å stenge nettilgangen i landet, blant annet da kuppet ble gjennomført for drøyt to uker siden. Senest mandag var så å si all internettilgang sperret for andre natt på rad, ifølge den britisk-baserte organisasjonen Netblocks.
Store deler av Myanmars befolkning har vært i harnisk etter at soldater pågrep landets øverste sivile leder Aung San Suu Kyi og avsatte hennes regjering for snart to uker siden.
Store folkemengder har fylt gatene både i landets største byer og i avsidesliggende landsbyer i grenseområdene, der mange av landets minoriteter bor.
Militæret tok også makten i 1962, og da varte diktaturet i nesten 50 år. Kuppet er et hardt tilbakeslag for landets skjøre demokrati, som militæret gikk med på å innføre for rundt ti år siden.
