Minneord:

De to omkomne, Bjørg Kathrine Batalden (57) og Robin Karlsen (31) ble hentet hjem mandag 1. februar.
De to omkomne, Bjørg Kathrine Batalden (57) og Robin Karlsen (31) ble hentet hjem mandag 1. februar.

Minneord etter Bjørg Kathrine Batalden og Robin Karlsen

Snøskredet som endte livet til Bjørg Batalden og Robin Karlsen lørdag den 30. januar har preget Forsvaret, Cyberforsvaret og ikke minst det lille samfunnet på Jan Mayen.

Publisert Sist oppdatert

Bjørg og Robin ble revet bort fra oss. Den tragiske ulykken var en klar påminnelse om at naturen kan være brutal, så vel som vakker. Da tragedien var et faktum satte besetningen på øya alle ressurser til for å redde liv.

Når man lever så tett sammen som det man gjør på Jan Mayen former det seg et helt spesielt fellesskap. Man er helt avhengig av hverandre i hverdagen, man løser oppgaver og oppdrag i fellesskap og man lever sammen i hverdagen, i arbeidsdagen og på fritiden. Den type fellesskap bygger et unikt samhold, og sorgen blir ekstra sterk når en tragedie river det opp.

Forsvaret løser viktige oppdrag på Jan Mayen, både for å markere Norges suverenitet og for å støtte andre samfunnsfunksjoner. Jobben som Bjørg og Robin gjorde på øya var viktig.

Bjørg Batalden hadde viktige funksjoner i det lille øysamfunnet. Jan Mayen er langt fra fastlandet, og sykepleieren representerer den eneste tilgang til helsetjenester for de ansatte. Den ivaretakelsen, pleien og omsorgen som Bjørg utviste for sine kolleger var uten sidestykke, og helt nødvendig for at vi i det hele tatt skal kunne ha en tilstedeværelse på øya. Det å være omsorgsperson og medisinsk sakkyndig i et slikt miljø gjør at man får en spesiell rolle og betydning.

Bjørg skapte trygghet gjennom å være seg selv. Hun var bestemt og sterk, men hadde aldri behov for å rope høyt. Hun var raus og blid. Dagen hennes på Jan Mayen startet gjerne med å hente kaffe på kjøkkenet, ennå iført stripete morgenkåpe og gode tøfler. Kaffen nøt hun i «hulen» sin sammen med strikketøy - og om anledningen bød seg, en smultring. Hun var en livsnyter.

For Bjørg var ingen oppgaver for store eller for små. Det ble bare gjort. Gikk noe litt annerledes enn planlagt, ble det ikke særlig drama ut av det:

På spørsmål fra sjefen under ledermøtene om hva som var på tapetet hos de enkelte svarte gjerne Bjørg: «Tja, jeg pusler nå med mitt …» Det var det hun gjorde. I det stille fikk hun jobben gjort, liten eller stor …

Bjørg var happy på tur og godt trent! Hun gikk mye på tur og gikk på bena fremfor å bli kjørt når vafler skulle fortæres hos meteorologene. Tempoet på fjellturer styrte hun selv. Hun likte å stoppe opp, fotografere og nyte utsikt og naturen. Slik kunne hun nyte livet.

Bjørg var flink til å nå sine mål. Et av disse målene var å kunne jobbe og overvintre på Jan Mayen. For ikke lenge siden sa Bjørg at hun gledet seg til å komme hjem. Ikke bare til familie og venner, men også til den viktige jobben hun hadde på fastlandet.

Et av målene Bjørg hadde satt seg var å bestige Norges eneste aktive vulkan, Beerenberg. Her kunne livsnytelse, måloppnåelse og hardt arbeid kombineres! Det var under trening og forberedelse til dette at ulykken inntraff i Borgdalen siste helg i januar. Vi tror vi mistet Bjørg mens hun gjorde det hun var god på; å nyte livet samtidig med å jobbe hardt mot sine mål.

Robin Karlsen hadde sine arbeidsoppgaver knyttet til de elektroniske systemene som på mange måter er livsnerven i et hvert moderne samfunn. Uten ham ville forbindelsen tilbake til fastlandet ikke kunne blitt opprettholdt. De sambandsfunksjonene som øysamfunnet er helt avhengig av, både for egen sikkerhet, for drift av øya og for å kunne motta fly på Jan Mayen ville rett og slett ikke fungert i møte med vær, klima og topografi.

Robin hadde lenge ønsket seg til Jan Mayen. Han sa selv at han maste så ille på Forsvaret at han til slutt fikk jobben fordi en driftskoordinator skulle få fred. Han gikk «all in» når han endelig kom ut. Dette er noe vi alle forbinder med Robin, all in! Han tok ikke lett på noen ting. Pepperkakehus som ikke vil sitte sammen i skjøtene, ble ordnet med limpistol og TEC-7.

Robin hadde den flotte, innovative tittel som ingeniør EDB og radiokommunikasjon. Dette var ikke den eneste rollen han hadde på Jan Mayen. Han står oppført som kinosjef, postmester, snekker, danseskolelærer, karaokesanger, organist og pepperkakehusingeniør. Det eneste han ikke ville assosieres med var fotball, noe han tok igjen på så mange andre felt – herunder brekksladding.

Alle disse rollene kom som et resultat av at Robin viste en skjønn nysgjerrighet for alt. Selv «antenneobeservasjon» kunne han finne spennende. Videre var han hjelpsom og inkluderende. Han var den som stoppet oss opp og dro oss med inn i fellesskapet. Et legendarisk øyeblikk på Jan Mayen er da Robin i full utfoldelse som sanger og musiker fremførte Queens : «Don’t stop me now, I’m having a good time!» Vi tror ikke denne sangen var en tilfeldighet.

Robin var et lunt og fint menneske. Han hadde dype og reflekterende tanker om det meste. Han var lett å bli kjent med - og en av de første mange ble kjent med. Robin var tvers igjennom sympatisk, jordnær og en kystens kar. Vi mener vi så en utvikling hos Robin mens han vår på øya. Fra noe veldig godt til noe enda bedre. Vi tenker at han blomstret og var på vei til å vise sin skjønnhet for verden så snart han kom tilbake.

Ulykken på Jan Mayen har satt dype spor i oss. Forsvaret og Cyberforsvaret står sammen med de pårørende i sorgen.

På vegne av Forsvaret lyser vi fred over Bjørg Kathrine Bataldens og Robin Karlsens minne.

Kolleger i Cyberforsvaret og på Jan Mayen.

Powered by Labrador CMS