Meninger
EN DIGITALISERT INFRASTRUKTUR: I forsøket med å samle inn ekstern kommunikasjon om ytre trusler, vil Etterretningstjenesten også få tilgang på intern kommunikasjon av egne borgere, noe de ikke har lov til.
Foto: Forsvaret
Digital masseovervåking eller digitalt grenseforsvar?
Stortinget må komme på banen og sikre de nødvendige mekanismene for rettssikkerhet, slik at loven ikke virker negativt inn på vår frihet og vårt demokratiske samfunn.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Digitalisering av våre liv og samfunn fører med seg utfordringer som noen vil løse med udemokratiske løsninger. Som når etterretningstjenesten vil samle inn data av egen befolkning for å oppdage digitale trusler mot riket. Dette truer vårt personvern og vil kunne få en nedkjølende effekt på ytringsfriheten.
Etterretningstjenesten
jobber for å sikre Norge og norske interesser mot utenlandske trusler.
Tjenesten har som oppgave å innhente og analysere informasjon av betydning for
norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk. De har ikke lov til å
overvåke norske borgere i Norge.
Det er helt avgjørende å ha en
etterretningstjeneste, og det er avgjørende å ha en lov som gir tilstrekkelig
hjemmel slik at de kan gjøre arbeidet sitt på en god måte. Digitalt forsvar vil
kunne avdekke digitale trusler, som vi vet eksisterer.
Hele
våre kritiske infrastrukturer er nå digitalisert. Strømforsyning, sykehus, fly
og valg- alt er styrt digitalt. Fra tid til annen dukker det opp digitale
angrep og vi vet ikke hva Kina og Russland i stand til å gjøre med våre
kritiske infrastrukturer gjennom digitale angrep.
Vi
har enormt sterke grunner til å la etterretningstjenesten få alle muligheter
til å kunne oppdage slike trusler, men vi har også enormt sterke grunner til å
la være.
Overvåkning eller trygghet?
I
høst har flere kritisert Etterretningstjenestens
nye E-lov for å
føre til en masseovervåking av egen befolkning. De hevder den vil muliggjøre en
masseinnsamling av data om nesten alt vi foretar oss på nett.
Hva vil det
egentlig si?
Rent teknisk handler dette om at nettet vårt er koblet sammen av
resten av verden. Det betyr at det er kabler som går på tvers av landegrensene
som tar disse dataene ut og inn av landet.
Kommunikasjon mellom nordmenn på
nett, befinner seg utenlands fordi servere står andre steder. Intern
kommunikasjon blir ekstern. I forsøket med å samle inn ekstern kommunikasjon om
ytre trusler, vil etterretningstjenesten også få tilgang på intern
kommunikasjon av egne borgere, noe de ikke har lov til.
På den ene siden er staten
er forpliktet til å sikre borgernes trygghet. At etterretningstjenesten får
utføre sitt arbeid er en ivaretakelse av våre rettigheter om beskyttelse. På
den andre siden vil dette føre til ett enormt tap av personvern. Vet vi
egentlig hvor inngripende forslaget vil være og hvem som vil bli overvåket? Hva
blir registrert og hva blir det brukt til?
Personvern og ytringsfrihet
I september i år overleverte personvernskommisjonen
sin utredning
av utfordringer og utviklingstrekk for personvern i Norge. Med tittelen «Ditt
personvern - vårt felles ansvar» har kommisjonen pekt på den gjennomgående
tendensen til at digitalisering skjer på bekostning av personvernet.
Retten til privatliv,
tankefrihet, ytringsfrihet og personvern er grunnleggende verdier som er
nødvendige forutsetninger for et demokratisk samfunn.
Personvern
vil si retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne
personvernopplysninger. Et godt personvern bidrar til et godt klima for
ytringsfrihet, meningsdannelse og informasjonsfrihet og er derfor en
forutsetning for et velfungerende demokrati. Stater som ønsker å undergrave
demokratiet undergraver også personvernet.
Hvis
en føler seg overvåket, vil dette kunne føre til at en endrer oppførsel
deretter. Det er problematisk dersom innbyggere vegrer seg fra å ytre seg
eller inn- hente informasjon fordi de er bekymret for at det de gjør
registreres og kan brukes mot dem i andre sammenhenger.
Problematisk innhenting
Forsvarsminister, Bjørn Arild Gram, peker på at E-tjenesten vil måtte få en rettslig godkjenning for å kunne hente ut informasjon om norske borgere, men problemet ligger i hvordan denne informasjonen blir samlet inn og lagret.
Regjeringen har nå satt i kraft paragraf 7-3 i etterretningstjenesteloven. Det betyr at Etterretningstjenesten kan gjøre innhenting og tekstanalyser som vil si å blant annet å muliggjøre utvalg, filtrering, lagring og søk i metadataen som er bulkinnsamlet.
Dette er data som inkluderer norske borgeres nettaktivitet. Fordi dette nye systemet utilsiktet vil fange opp store deler av norske borgeres internettkommunikasjon vil Etterretningstjenesten kunne ende opp i dilemmaet om hva de skal gjøre med kunnskap om en trussel de ikke skal ha lov til å vite noe om.
Inngrep fra myndighetene i privatlivet som resulterer i kunnskap (data), medfører en overføring av makt fra individet til staten. Det er denne endring i maktbalanse som vil kunne føre til endringer i hvordan vi velger å bruke internett.
Snowden har rett
Både Sverige og Storbritannia er blitt felt i Den europeiske menneskerettsdomstolen for at denne typen bulkinnsamling av data var i strid med retten til privatliv. Edvard Snowden, som avslørte den britiske digitale nettovervåkningen, kom med kraftig kritikk på Twitter: «Det er uforståelig for meg at en nasjon som er så geografisk velsignet og politisk sofistikert, da Norge noen gang frivillig ville omfavne infrastrukturen for masseovervåking. Dette forslaget er en forbrytelse mot den liberale tradisjonen.»
Snowden har rett - vi må verne over våre liberale verdier, også i ny digitalisert verden.
Her må stortinget komme på banen og sikre de nødvendige mekanismene for rettssikkerhet, slik at loven ikke virker negativt inn på vår frihet og vårt demokratiske samfunn.
Les også: Nasjonal sikkerhetsmyndighet: – Tror vi er litt usynlige