Rapport: Venezuela dreper sivile i kampen mot colombianske opprørere

Den siste offensiven fra Venezuelas side begynte 21. mars i delstaten Apure, og soldatene begår angivelig overgrep mot helt tilfeldige personer blant bondebefolkningen. Mange sivile blir framstilt for militærdomstoler, opplyser menneskerettsorganisasjonen.

Tidligere har regjeringen i Venezuela stilltiende akseptert at colombianske opprørere har holdt til i dette grenseområdet, så det er noe uklart hvorfor de hardhendte metodene brukes nå. Det finnes ingen pålitelig oversikt over hvor mange bønder som er blitt drept.

Narkotika

Lokale ledere, hjelpeorganisasjoner og menneskerettighetsgrupper sier til Human Rights Watch (HRW) at en bevæpnet bande med nære bånd til regjeringen i Venezuela forsøker å kvitte seg med en rivaliserende gruppe for å befeste sin kontroll over narkotikatrafikken.

– De sjokkerende overgrepene mot befolkningen i Apure er ikke isolerte hendelser utført av tilfeldige voldspersoner, men ligner på operasjonsmønsteret til de venezuelanske sikkerhetsstyrkene, sier Jose Migual Vivanco.

Han er leder HRWs' avdeling i Sør- og Mellom-Amerika.

Vivanco sier det er nødvendig med en internasjonal gransking av den økende mengden bevis mot medlemmer av sikkerhetsstyrkene som har begått overgrep. Det foreligger også dokumentasjon på at kommandanter i felten og ledere på toppnivå har visst om disse handlingene.

Ingen reaksjon

Rapporten ble offentliggjort mandag, og etter noen tid kom det en kort kommentar fra myndighetene i Caracas. Regjeringen sier at flere venezuelanske soldater er blitt drept i sammenstøt med væpnede colombianske grupper. Ingen detaljer ble gitt.

Offensiven i Apure har fått rundt 6.000 mennesker til å flykte hjemmefra, de fleste til den colombianske byen Arauquita, der mottakskapasiteten er sprengt. Langt fra alle flyktninger får hjelp.

Dagen etter at sammenstøtene langs grensen startet, sa Venezuelas forsvarsminister, general Vladimir Padrino Lopez, at over 30 personer var blitt arrestert, seks opprørsleire ødelagt og mengder av våpen beslaglagt. Lopez identifiserte ikke hvilken colombiansk gruppe de hadde slått til mot.

Gransking

Venezuelas justisminister, general Tarek Saab, har imidlertid sagt at to granskinger skal settes i verk for å sjekke hva som faktisk er skjedd.

Etter at HRWs rapport ble publisert, sa venezuelanske myndigheter at flere soldater er drept i kamper med væpnede colombianske grupper, som også skal ha lidd betydelige tap.

Human Rights Watch sier at flere væpnede grupper opererer i grenseområdet, blant dem Martin Villa 10. Front og Den andre Marquetalia, begge grupper som ble dannet etter oppløsningen av FARC-geriljaen i 2016.

Fredsavtale

Fredsavtalen mellom FARC og regjeringen i Colombia gjorde slutt på flere tiår med væpnede kamper, men oppløsningen av FARC har ført til mange splittelser og fraksjoner, der noen har gitt opp fredsprosessen og hentet fram våpnene.

Gruppen som kaller seg Den andre Marquetalia, skal ha nære forbindelser med sosialistregimet til Venezuelas president Nicolás Maduro, ifølge Human Rights Watch. Denne gruppen skal ha satt seg fore å bli kvitt konkurransen fra den 10. fronten.

Colombia og Venezuela deler en 2.200 kilometer lang grense. De to landene har ikke hatt diplomatiske forbindelser siden februar 2019, da Maduro utviste colombianske diplomater.