Nyheter

FARVEL: Marinesjef Trond Gimmingsrud hilser besetningen på KNM Fridtjof Nansen farvel. Onsdag seilte fregatten fra Haakonsvern mot USA.
FARVEL: Marinesjef Trond Gimmingsrud hilser besetningen på KNM Fridtjof Nansen farvel. Onsdag seilte fregatten fra Haakonsvern mot USA.

Norsk fregatt fullintegreres med amerikansk skipsstyrke for første gang

KNM Fridtjof Nansen seiler mot USA, der hun skal inn under amerikansk kommando og delta i deres operasjoner, som første norske fartøy noensinne.

Publisert Sist oppdatert

– Hele oppdraget blir spennende, men jeg gleder meg mest til vi kommer oss ut og starter øvelsen og får fartøyet til å svinge.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Det sier skipssjef på KNM Fridtjof Nansen, kommandørkaptein Ruben Grepne-Takle, like før avgang fra hovedkaien på Haakonsvern.

Først må han gjennomføre oppstilling med besetningen, men så – ganske nøyaktig klokken 10.00 – kastet fregatten loss og satte kurs mot USA. Der skal den delta i hangarskipsstyrken USS Harry S Truman Carrier Strike Group. På kaien spilte Sjøforsvarets musikkorps nasjonalsangen, mens kolleger med flagg vinket fregatten og mannskapet av gårde.

Først venter en månedslang opptreningsperiode i USA, hvor fartøyet og mannskapet sertifiseres. Deretter skal KNM Fridtjof Nansen være fullt integrert med amerikanerne. Det innebærer å være under amerikansk kommando og å inngå i amerikanske operasjoner.

SKIPSSJEF: Kommandørkaptein Ruben Grepne-Takle på oppstilling rett før avgang.
SKIPSSJEF: Kommandørkaptein Ruben Grepne-Takle på oppstilling rett før avgang.

Norske marinefartøy er vant til å øve sammen med USA og andre allierte, men det er første gang en norsk fregatt blir fullt integrert i en hangarskipsstyrke.

– Det som er spesielt denne gangen er at dette ikke er Nato. Det er USA som inviterer utvalgte allierte til å være en integrert del av styrken. Dette er første gang Norge gjør det. Vi har vært med på sertifiseringsøvelsen før, men vi har aldri vært med på selve deployeringen, forklarer Grepne-Takle.

– Som regel når du drar på øvelse eller oppdrag, så vet man hvor man skal, hvilket teater man opererer i, hva truslene er og så videre. Nå er det veldig løst hvor vi skal og hva som er situasjonen, så det er jo helt nytt. Vi må være veldig fleksible og det gir en ny dimensjon til oppdraget, sier han.

Skal styrke forsvarssamarbeidet

Denne typen oppdrag kalles «Cooperative Deployment». KNM Fridtjof Nansen deltar som ett av flere eskortefartøy, og deres primæroppgave er å beskytte hangarskipet.

PÅ GJENSYN: Mannskapet om bord på Fridtjof Nansen vinker farvel til gode kolleger på kaien. Skroget vil ikke være tilbake på Haakonsvern før april neste år.
PÅ GJENSYN: Mannskapet om bord på Fridtjof Nansen vinker farvel til gode kolleger på kaien. Skroget vil ikke være tilbake på Haakonsvern før april neste år.

– Hangarskipet er en flytende flyplass, kort og godt. Det kan jobbe opp mot fem og et halvt tusen mennesker om bord der når besetningen og luftskvadronen er embarkert. I tillegg har de flere luftfartøy enn hele det norske Luftforsvaret til sammen. Så det er en formidabel kapasitet vi skal samarbeide med, sier operasjonsoffiser om bord, Lars Haakon Aagesen.

– Hensikten med «Cooporative Deplyoment» er å utvikle vårt forsvarssamarbeid med USA, noe som vil styrke vår evne til samhandling i fremtiden. USA er en nær og viktig alliert for Norge og det er derfor viktig at vi kan vise at vi kan delta på et slikt oppdrag, med den kapasiteten som Fridtjof Nansen er.

SJEFER: Skvadronssjef Røte og sjef for Marinen Gimmingsrud (t.h) står igjen på kaien når KNM Fridtjof Nansen setter kurs mot USAs vestkyst.
SJEFER: Skvadronssjef Røte og sjef for Marinen Gimmingsrud (t.h) står igjen på kaien når KNM Fridtjof Nansen setter kurs mot USAs vestkyst.

Sjef for Marinen, flaggkommandør Trond Gimmingsrud, understreker viktigheten av at Norge deltar i slike oppdrag.

– For treningsnivået vårt er oppdrag som dette viktig og bra. Det er også viktig for Norge som nasjon å bidra i en slik gruppe. For det første er hele vårt forsvarskonsept basert på at vi får alliert støtte. Så det at vi er her og tilegner oss praktisk erfaring og demonstrerer vår evne til alliert samvirke, det er viktig.

– Halve poenget er at hangarskipsgruppen skal bidra til å sikre og opprettholde havretten, og havretten er utrolig viktig for Norge. Det er den som er grunnlaget for skipsnæringen vår, fiskerinæringen og olje- og gassnæringen. Det er av norsk interesse å opprettholde den, sier Gimmingsrud.

Vet ikke hvor de skal

U.S. Navy deler verden inn i seks forskjellige flåter, eller ansvarsområder. KNM Fridtjof Nansen vil for det meste operere i det som regnes som den sjette flåtens ansvarsområde, Atlanterhavet og Middelhavet. Likevel vet ikke skipssjefen eller resten av mannskapet nøyaktig hvor de skal.

– Vi har jo en indikasjon på hvor vi skal, men vi vet ikke nøyaktig enda. Det blir veldig spennende å se hvor vi ender opp i verden og hva vi faktisk får være med på, sier Grepne-Takle.

– Nå er det sånn at naturen til og egenskapen til en «Carrier Strike Group», er at den disponeres der i verden hvor det er behov, enten for å være til stede med den avskrekkende effekten det har, eller for å reagere kjapt på sikkerhetskritiske situasjoner verden over. Så dette kan medføre at vi må flytte oss til en av de andre flåtene i verden, forklarer operasjonsoffiser Aagensen.

Carrier Strike-gruppen vil være tilnærmet selvforsynt underveis i oppdraget og har en besetning på rundt 160 mennesker, hvorav rundt 40 er vernepliktige.

PÅ VEI: Fregatten ble eskortert ut i fjorden av flere mindre fartøy, alt til Sjøforsvarets musikkorps spill.
PÅ VEI: Fregatten ble eskortert ut i fjorden av flere mindre fartøy, alt til Sjøforsvarets musikkorps spill.

Lenge borte

Fregatten forventes ikke hjem til Norge og Haakonsvern før i april 2022. Omtrent i månedsskiftet januar/februar skal besetningen skiftes ut. For deler av mannskapet som reiser fra Haakonsvern onsdag, er det første gang de er så lenge borte fra venner og familie. Ida Havnebakken er menig og tillitsvalgt for de andre vernepliktige om bord.

– Jeg kom om bord i mars og har vært med på to seilas tidligere, på til sammen seks uker. Så jeg er kjent med det å seile, men dette blir første gang vi skal seile så lenge i ett strekk. Mannskapet om bord blir nesten som den andre familien din, så det er spesielt viktig med godt samhold på seilas som dette, sier hun.

Powered by Labrador CMS