Nyheter
ALLIERTE: Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram og og Finlands forsvarsminister Antti Kaikkonen t.h. møttes i Pasvik ved Kirkenes onsdag denne uken.
Foto: Terje Pedersen, NTB
Regjeringen venter varig økning av forsvarsutgifter
– Regjeringen har lagt vekt på å styrke hjemlig beredskap i revidert nasjonalbudsjett for 2022. Justeringene vi nå foreslår i revidert nasjonalbudsjett er knyttet til nasjonal beredskap og kommer i tillegg til tiltakene i «Ukraina-proposisjonen», sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Torsdag la regjeringen fram forslag til revidert nasjonalbudsjett.
De siste årene har noen utgifter vært ekstraordinære og midlertidige, mens andre utgiftsposter kan ventes å øke på mer varig basis, som for eksempel utgifter til beredskap og forsvar. Regjeringen venter varig økning av forsvarsutgifter,står det i forslaget.
I Prop. 78 S («Ukraina-proposisjonen») tilføres Forsvaret tre milliarder kroner for å gi snarlig effekt og styrke vår sikkerhet innenfor flere viktige områder, skriver regjeringen i en pressemelding om fremlegging av forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2022.
Disse tre milliardene ble presentert av regjeringen under en pressekonferanse 18. mars.
1,7 av disse milliardene er dedikert nasjonal beredskap og skal brukes på å øke tilstedeværelsen i nord ved å seile, fly og øve mer, samt øke beredskapen for krise og krig.
I tillegg til økningen foreslått i Prop. 78 S har regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslått å omdisponere internt på forsvarsbudsjettet 282 millioner kroner til nye tiltak med direkte beredskapsmessig effekt, opplyser regjeringen.
Dette er noen av de foreslåtte endringene:
- Regjeringen vil gi et bidrag på 400 millioner kroner til Storbritannias initiativ for en flernasjonal mekanisme for å gi Ukraina våpen og annet militært materiell direkte fra industrien.
- 76 millioner er foreslått omdisponert til Forsvaret for å opprettholde og styrke tilstedeværelsen i Enhanced Forward Presence (EFP) i Litauen.
- 17 millioner er foreslått omdisponert til forsvarskommisjonen.
- 17,8 millioner er foreslått til en avtale med SAS om evakuering av norske statsborgere fra utlandet ved eventuelle kriser.
- Sjøforsvaret er foreslått tilført 20 millioner kroner til forsterkning av nasjonale operasjoner.
- Forsvarsbygg er foreslått tilført 80 millioner kroner for å øke fremdriften i etablering av fasiliteter for de maritime patruljeflyene på Evenes.
- Regjeringen foreslår å øke Norges tilskudd til EUs European Defence Fund (EDF) sitt program for forsvarsforskning og utvikling av forsvarskapabiliteter med om lag 104 millioner kroner. Programmet skal bidra til felles utvikling av forsvarsmateriell og -teknologi i hele verdikjeden, fra forskning til utvikling og produksjon. Bakgrunnen for økningen er at utbetalingsprofilen til fondet, som vi har fått fra EU-kommisjonen, er endret sammenliknet med det som ble lagt til grunn for 2022-budsjettet.
- Regjeringen foreslår et tilskudd på 1,7 millioner kroner til Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning, for forskning rundt helsemessige konsekvenser for deltagelse i Forsvarets operasjoner i Bosnia/Kroatia, Kosovo og Libanon.
- Regjeringen foreslår å gi 5,6 millioner kroner til fire ulike forskningsprosjekter knyttet til Norges militære bidrag i Afghanistan. Dette gjelder fortsettelse av et pilotprosjekt om digitalisering av Forsvarets helsedata, forskning på skader i forbindelse med operasjoner i Afghanistan, oppfølging av FSANs Afghanistanundersøkelse av 2021, og forskning på meningsdannelse i opinionen og blant veteraner etter uttrekningen fra Afghanistan.
