Meninger
SISTE BUDSJETT: Frank Bakke-Jensen la tirsdag frem sitt siste budsjett som forsvarsminister. Her er han avbildet under seremoni for soldater som er hjemme fra Afghanistan.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Et forsvarsbudsjett uten overraskelser
Budsjettforslaget for 2022 følger opp forutsetningene i langtidsplanen. Her er ingen overraskende eller nye og løsrevne tiltak. Forutsigbarhet og planmessighet er kanskje kjedelig, men det er riktig medisin i forsvarsbudsjettet.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Med regjeringens forslag vil forsvarsbudsjettet for 2022 beløpe seg til om lag 69 mrd. kroner. Nominelt øker forsvarsbudsjett med om lag 4,3 mrd. kroner sammenliknet med 2021-budsjettet. Budsjettøkningen bør ikke komme som noen overraskelse.
Denne regjeringen har tatt den sikkerhetspolitiske utviklingen på alvor og startet allerede i 2013 et nødvendig arbeid med å styrke forsvarsevnen gjennom å bedre tilgjengelighet, utholdenhet og beredskap. Vi har hele veien vært tydelig på at det vi har satt i gang kun er starten på et mer omfattende og langsiktig arbeid for å styrke, modernisere og videreutvikle forsvarssektoren.
Følger langtidsplanen
Siden 2017 har bevilgningene til forsvar økt med to milliarder hvert år. Det er unikt i nyere historie. Vi følger opp i årets budsjett. Regjeringen legger i 2022 på nesten 2,2 mrd. kroner til oppfølging av langtidsplanen.
Inneværende langtidsplan bygger på, og er en forlengelse av, forrige plan lagt frem av denne regjeringen i 2016. Fellesnevneren for disse to planene er en storstilt satsing på Forsvaret med en gjennomsnittlig reell økning av forsvarsbudsjettet på om lag 2 mrd. kroner årlig.
Denne regjeringen har levert to langtidsplaner som har etablert et godt fundament for langsiktig bærekraft i forsvarsøkonomien. Ikke alle ønskelister er imøtekommet, men det forsvaret vi politikere har bestilt, og bestiller, er finansiert. Det har ikke vært en selvfølge i forsvarshistorien. I budsjetteringen har regjeringen tatt inn over seg to sentrale momenter som ofte blir undervurdert, nemlig at nytt og bedre materiell koster mer enn den generelle prisveksten og at omstilling koster.
Nytt materiell
Regjeringen har levert i samsvar med planene i alle seks årene i forrige og denne langtidsplanen. Dette har gitt effekt for Forsvaret. Forsvarets klartider er siden 2016 redusert på bred front, og reaksjonsevnen er betraktelig bedret.
Økningene i 2022 vil blant annet gå til nye ubåter, nye maritime patruljefly, oppgradering av CV-90 kamp- og støttevogner, modernisering av kampnære IKT-systemer, oppgradering av Skjold-klassen korvetter, transportpanservogner og artillerilokaliseringsradar til Hæren, militær luftromsovervåking, nye kystvaktfartøyer og en rekke andre materiellanskaffelser.
Forlegninger
Økningen til infrastrukturtiltak vil i hovedsak gå til ulike tiltak på Porsangmoen, til blant annet forlegninger og boliger. Fra før ligger det blant annet inne betydelige midler til utbyggingen på Evenes. Dette fortsetter etter planen for å klargjøre for mottak av de nye P-8 maritime patruljeflyene og som fremskutt beredskapsbase for de nye kampflyene.
De store, strategiske investeringene som er satt i gang i inneværende og tidligere langtidsplaner treffer også neste år og fremover. Det er store løft som tas. I årene som kommer vil dette legge beslag på mye av det økonomiske handlingsrommet i statsbudsjettene. Utover i perioden vil vi også starte opp nye investeringer, blant annet i nye stridsvogner og nye helikoptre til Spesialstyrkene og Hæren.
Valuta ut av budsjettet
En viktig sak fra 2022-budsjettet er at vi legger opp til å justere bevilgningen for valutaendringer knyttet til de store valutaberørte investeringene. Dette vil kunne slå begge veier, avhengig av hvordan den norske krona utvikler seg mot blant annet amerikanske dollar og euro. Det viktigste er at valutarisikoen i stort er flyttet ut fra forsvarsbudsjettet, og forutsigbarheten i investeringsrammene har dermed økt. I budsjettforslaget er det derfor lagt inn 345 mill. kroner i kompensasjon for valuta. Dette vil bli avstemt i gjennomføringsåret avhengig av valutautviklingen. Fra 2023 vil også Forsvarets driftsbudsjett bli tilsvarende justert for de store investeringene som er satt i drift, og der Forsvaret kjøper tjenester som berøres av valuta.
Koronapandemien har økt bevisstgjøringen om at forberedelser, gode planer og god beredskap, og trening av disse, gjør det lettere å stå i krisen. Det er ikke bare Forsvaret som skal forsvare Norge. Det er hele samfunnet. Mange land ser til Norge for hvordan den sivile og militære delen av beredskaps-Norge samarbeider og samhandler. Dette fikk vi testet ut under den store NATO-øvelsen Trident Juncture i 2018, der nærmest hele samfunnet var i arbeid. Når vi i 2022 gjennomfører nok en stor øvelse på norsk jord, Cold Response 2022, med stor internasjonal deltakelse og om lag 30 000 soldater, får vi sjekket om vi har lært noe, om vi har utviklet oss i riktig retning. Det er jeg sikker på vi har gjort.
Beredskap og operativ evne
Med dette budsjettet prioriterer regjeringen beredskap, sikkerhet og trygghet for befolkningen. Regjeringen vil med dette legge til rette for å fortsette å bedre beredskapen og Forsvarets operative evne, som er avgjørende for å møte den endrede og skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen.
Sikkerhetssituasjonen stiller økte krav til Forsvaret og Norge. Neste regjering bør derfor fortsette arbeidet som vi har satt i gang. Her er økt bemanning, og for enkelte avdelinger ytterligere økt trening og øving, sentrale faktorer. Videre må moderniseringen av strukturen fortsette med investeringer i både materiell og infrastruktur.
