Nyheter

VED RORET: Kontreadmiral Rune Andersen i samtale med forsvarskommisjonen under seilas med KNM Roald Amundsen mandag. Fredag kunngjorde regjeringen at de vil bevilge midler til mer seiling med blant annet fregattene. Nå må Andersen finne ut hva som er den klokeste bruken av pengene.
VED RORET: Kontreadmiral Rune Andersen i samtale med forsvarskommisjonen under seilas med KNM Roald Amundsen mandag. Fredag kunngjorde regjeringen at de vil bevilge midler til mer seiling med blant annet fregattene. Nå må Andersen finne ut hva som er den klokeste bruken av pengene.

Alvorspreget Cold Response: – Åpenbart økt oppmerksomhet om forsvar

HARSTAD (Forsvarets forum): Bak horisonten øver Nato på å komme Norge til unnsetning. Her hjemme jobber Forsvarets sjefer med hvordan milliardene fra regjeringen skal styrke den daglige driften.

Publisert

– Det er åpenbart økt oppmerksomhet om forsvar og sikkerhet, ikke bare i Norge, men i hele Europa, sier marinesjef Rune Andersen til Forsvarets forum. Han står på broen på fregatten KNM Roald Amundsen og ser mot Harstad. Rundt det norske krigsskipet er flere andre fartøyer som deltar i øvelse Cold Response.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Med seg på fartøyet har han Forsvarskommisjonen og flere medlemmer fra allierte nasjoners forsvar. Seilasen begynte med ett minutts stillhet for de fire amerikanerne som mistet livet i en flyulykke fredag.

Alvorspreget øvelse

I øvelsen er scenarioet at Nato kommer Norge til unnsetning i en Artikkel 5-situasjon, altså bistand ved angrep på en av partene i alliansen. I denne øvelsen er det det maritime domenet som dominerer og den norske Marinen spiller fienden. Det meste av aktiviteten er ikke synlig for de aller fleste, men over horisonten og under overflaten går øvelsen for fullt.

Øvelsen har vært planlagt over år og gjennomføres med jevne mellomrom, men årets utgave finner sted i et krevende sikkerhetspolitisk bilde. Den russiske invasjonen av Ukraina er et tema som stadig diskuteres av deltakerne Forsvarets forum har snakket med. Det samme merker sjefen for Sjøforsvaret:

– Jeg opplever når jeg snakker med kollegaer at det er en periode preget av alvor. Samtidig er det sterkt samhold i alliansen og motivasjonen er høy.

Mer seiling etter strakstiltak

Før helgen informerte regjeringen om at den vil bevilge tre milliarder ekstra til forsvar i inneværende år. En del av de midlene kan havne på Andersens bord.

I en pressemelding fra regjeringen står det:

«800 millioner kroner til økt overvåking av havområdene i nord. Vi skal blant annet seile mer med våre fregatter, ubåter, korvetter og med Kystvakten. For å muliggjøre dette prioriterer vi også økt vedlikehold av fartøyene.»

Regjeringens strakstiltak

Fredag 18. mars la regjeringen frem en rekke strakstiltak for å styrke Forsvaret, her er listen:

  • Bevilge 800 millioner kroner til økt overvåking av havområdene i nord. Vi skal blant annet seile mer med våre fregatter, ubåter, korvetter og med Kystvakten. For å muliggjøre dette prioriterer vi også økt vedlikehold av fartøyene.
  • 650 millioner kroner øremerket til økt aktivitet i Hæren og Heimevernet. Brigade Nord, Finnmark Landforsvar og store deler av Heimevernet skal trene og øve mer.
  • 1 milliard kroner for å styrke beredskapsbeholdningene for krise og krig. Vi vil anskaffe og styrke vår beholdning av ammunisjon, personlig utrustning, kritisk materiell og fylle opp drivstofflagre.
  • Øke evnen til mottak av allierte styrker og foreslår å bevilge 350 millioner kroner for å raskt styrkeevnen til alliert mottak, primært i nord.
  • Bevilge 200 millioner kroner for å øke Forsvarets evne til å motstå digitale trusler og styrke Etterretningstjenesten.

Kilde: Regjeringen

– Vi har ventet på detaljene i forslaget, sier Andersen om hvordan midlene skal brukes.

– Men vi kommer til å gjøre om på planer og finne klokest mulig omsetning av midlene. Vi skal seile mer og ha mer teknisk vedlikehold.

Han sier likevel at tiltak for å styrke Forsvaret tid. Dersom politisk ledelse ønsker økt satsing, forplikter det midler over flere år.

Strakstiltakene nå er derfor et tiltak på kort sikt. På mellomlang sikt mener Andersen at det bør ses på oppbemanning av personell. På lang sikt må det gjøres vurderinger knyttet til hvilke fartøy Sjøforsvaret skal ha utover på 2030-tallet.

FYLLER LAGRE: Sjefen for Forsvarets logistikkorganisasjon, generalmajor Lars Christian Aamodt, deltok på seilasen mandag. Dette bildet er fra januar.
FYLLER LAGRE: Sjefen for Forsvarets logistikkorganisasjon, generalmajor Lars Christian Aamodt, deltok på seilasen mandag. Dette bildet er fra januar.

Anstrengte markeder

Med på ferden med Roald Amundsen er sjefen for Forsvarets logistikkorganisasjon, generalmajor Lars Christian Aamodt. Også han vil få store deler av midlene fra regjeringens strakstiltak på sitt bord.

Fra regjeringen heter det:

«1 milliard kroner for å styrke beredskapsbeholdningene for krise og krig. Vi vil anskaffe og styrke vår beholdning av ammunisjon, personlig utrustning, kritisk materiell og fylle opp drivstofflagre.»

– Vi har levert fram en vurdering på hva som er mulig å gjøre i et kort perspektiv og hva som samtidig er fornuftig å gjøre, sier han til Forsvarets forum i hangaren til fregatten.

Han forklarer at de forsøker å skape effekt så raskt som mulig.

– Det er anstrengte markeder for mye av det vi skal fylle opp med og forsterke beredskap med, sier han. Det skyldes at det har gått tregere i forsyningskjedene på grunn av pandemien. Siden har også invasjonen av Ukraina gjort at det er stor etterspørsel etter forsvarsutstyr.

Drivstoff er en av de ressursene det er kort ledetid på, og som FLO-sjefen mener de kan anskaffe ganske raskt.

Noen av pengene som ligger i strakstiltak-pakken på tre milliarder vil man kunne se i form av økt aktivitet, blant annet mer seiling.

– Det som ikke er like synlig er hva vi kjøper av artikler som skal inn i beredskap og som vi legger på et lager som ingen ser, men det er veldig viktig i beredskapsspørsmålet, sier Aamodt.

Powered by Labrador CMS