Brigadesjefen om norske stridsvogner i Ukraina: – Kjenner igjen problemstillingen

– Den beste stridsvognen er ofte den som har det beste mannskapet, sier sjef for Brigade nord, Terje Bruøygard.

Brigadesjefen har lang erfaring som vognkommandør på Leopard 2A4 stridsvogn, som Norge har donert til Ukraina.

Bruøygard sier han nikker anerkjennende til det meste av erfaringene hans ukrainske kollega, stridsvognsjefen Matvieiev Eduard, delte med Forsvarets forum om bruk av Leopard 2A4 i strid.

– Jeg kjenner igjen problemstillingen han snakker om når det gjelder taktikk, sier han.

Ukraineren tok til orde for at taktikken ukrainske soldater ble lært av instruktører fra Polen, Canada og Norge, var utdatert og ikke egnet for den moderne slagmarken – spesielt ikke Ukraina.

Bruøygard mener likevel at taktikken og tilnærmingen Norge har til bruk av stridsvogn på slagmarken har sine fordeler. Han forklarer det slik:

I norsk doktrine er troppen enheten og det meste av stridsteknikken er lagt opp til at fire vogner jobber tett sammen. En stridsvogn-eskadron bestående av tre tropper gir dermed en styrke på 14 stridsvogner. Det kan skape avgjørelser på slagfeltet. 

– En Leopard 2 har med seg 42 granater. En tropp har 168, og en eskadron  588 granater, som er tilgjengelig umiddelbart. Med et godt trent mannskap, som klarer å manøvrere seg frem mot en motstander, kan man derfor bekjempe store styrker på kort tid, sier Bruøygard.

I bataljons- og brigadestriden er stridsvogn-kapabiliteten et viktig element i det fagfolk kaller «samvirke».

I russisk tradisjon, som man kanskje kan si at Ukraina tilhører, er stridsvogn ofte oppfattet som et støttevåpen for infanteriet, ifølge Bruøygard.

– Derfor er det ikke så unaturlig at de er mer komfortable med å bruke dette som ildstøtte eller «fleksibelt artilleri» som Eduard sa, sier han.

Brigadesjefen mener fortsatt at man minst trenger en tropp med stridsvogner for å få det beste ut av våpenet. Det er også slik de aller fleste vestlige land jobber, forteller han.

Den ukrainske stridsvognsjefen mener at situasjonen på bakken i Ukraina, gjør at flere stridsvogner sammen øker sjansen for å bli oppdaget og angrepet av fienden.

– Spredningen mellom vognene kan godt være flere hundre meter, så argumentet med at man lett blir oppdaget baserer seg litt på hva man er vant til også, sier Bruøygard, og legger til at det er viktig å si at han fullt ut respekterer og anerkjenner hvordan ukrainerne bruker stridsvognene. 

– De må gjøre det innenfor den doktrinen og den stridsteknikken de er vant til og komfortable med, sier han.

Uavhengig av hvordan man velger å bruke den, understreker Bruøygard at stridsvognen som våpensystem gir en sjef på bakken en fleksibilitet som er spesielt viktig.

– Stridsvognen kombinerer ildkraft, beskyttelse og mobilitet på en optimal måte. Den er kraftig nok til å slå ut all fiendtlige motstand, herunder fiendens stridsvogner, og gjerne ut til 3000-4000 meter, sier han.

– Den har pansring og beskyttelse som gjør at den tåler å få en trøkk og ofte så overlever mannskapet og vognene kan repareres, legger han til.

Les også:

Ukrainsk bataljonsjef om Leo-vogner: – Overlegne

Forsvaret brøt avtale: – Skuffet, lei seg og småforbanna

Ikke bestilt ammunisjon til de nye stridsvognene: – Merkverdig