– Brexit er sikkerhetspolitisk bra for Færøyene

Etter Brexit og med Trump i Det hvite hus trapper både Storbritannia og USA opp beilingen til lille Færøyene. Kina har fått øyrikets 5G-nett.

Gårdagens brakvalg sikret Boris Johnson og de konservative et klart flertall i Parlamentet og et meget godt utgangspunkt for Brexit. Valget ble utskrevet som følge av Storbritannias kompliserte farvel til sitt EU-medlemskap.

Etter at flertallet stemte for Brexit for tre år og et halvt år siden har Færøyene forhandlet direkte med Storbritannia om handel og fiskeri. De avtalene er på plass.

– Nå kommer også sikkerhetsspørsmålene opp, sier Høgni Hoydal (53) til Forsvarets forum.


Han har vært sentral i færøysk politikk i mange år. Hoydal ble visestatsminister på Færøyene i 1998, og siden har han vært blant annet utenriksminister og justisminister. Dessuten har han i over ti år vært et av øyrikets to medlemmer i det danske Folketinget.

­– Uansett hva man mener om bakgrunnen for Brexit, så endrer Brexit mye for Færøyene, Nord-atlanteren og Arktis. Fra London ser nå hele Storbritannia nordover, noe Skottland har gjort lenge på grunn av sin selvstendighetsprosess, sier Hoydal.

INNENFOR BRITISK SIKKERHETSSONE

Færøyene har lenge ligget innenfor britisk sikkerhetssone, blant annet under hele Den kalde krigen. Hvis det skjer noe med Færøyene, vil Storbritannia agere.

– Kontaktene rundt dette vokser. Også utenom Danmark, konstaterer Hoydal.

Færøyene er en selvstyrt del av Danmark, og er ikke medlem av EU. Færingene hadde så mye selvstyre allerede i 1972 at øysamfunnet fikk stå utenfor da Danmark gikk inn. Grønland måtte imidlertid følge Danmark. Men etter å ha erobret ytterligere selvstendighet i forhold til danskene, brøt grønlenderne ut i 1982. Verdens største øy har altså allerede gjort det Storbritannia nå forsøker: å melde seg ut av EU.

FÆRØYENE MOT DANMARK

Høgni Hoydal tilhører en av Færøyenes mest markante slekter innen både politikk og kultur. Han er Færøyenes fremste forkjemper for full løsrivelse fra Danmark, men akkurat den kampen fikk et voldsomt skudd for baugen med finanskrisen i 2008. Kollapsen hos atlanterhavsstorebror Island skapte sjokkbølger hos færingene og reduserte utsikten til et helt selvstendig Færøyene i overskuelig fremtid.

Spenningen mellom København og Tórshavn blusser likevel stadig opp. Det er ikke fordi den geografiske avstanden er kortere både til Bergen og Skottland enn til Danmark. Hoydal mener ett av Færøyenes problemer illustreres ved at øygruppen ikke er representert i Arktisk råd, hvor blant annet USA og Russland behandler færingenes nærområder Nord-atlanteren og Arktis.

I det nordlige Atlanterhavet, mellom Skottland og Grønland, definerer Hoydal Færøyene som «midt i Norden». Han er svært misfornøyd med at Danmark representerer Færøyene og Grønland i Arktis. Han finner derimot trøst i britenes utmelding av EU.

EN BRITISK KANAL

– Du snakker varmt om britene når det gjelder den sikkerhetspolitiske situasjonen. Har du større tiltro til britene enn til danskene?

– Nei, det har ikke noe med tiltro å gjøre. Det er bare en konstatering av realiteter.

– Hva slags konstatering når det gjelder Storbritannia versus Danmark?

– Det går ut på at Færøyene og Grønland formelt er en del av det danske kongeriket. Danmark har vært kontakten til alle stormakter på vegne av Færøyene og Grønland. Men vi vet jo at Danmark ikke har hatt stor innflytelse. Det er interessen fra Storbritannia, fra USA, fra Russland og nå fra Kina som er avgjørende. Hvorfor kan vi ikke forhandle direkte med stormaktene? Hvorfor må det gå via København? 

– Vi har kapasitet til å gjøre det selv. Når Storbritannia blir stående utenfor EU og agerer selvstendig, vil det endre hele den politiske styrken i Nord-atlanteren. Det har gitt seg utslag i at vi allerede har et tettere samarbeide rundt fiskeri og handel. Det er bare en konstatering av at det er bedre for Færøyenes interesser og vår posisjon i Nord-atlanteren med Brexit.

– Også sikkerhetspolitisk?

– Ja, på den måten at vi får større innflytelse. Hittil har vi stått overfor et EU med Storbritannia. Nå er det blitt et større handlingsrom for Færøyene. Vi blir tatt mer alvorlig. Etter Brexit har britene kontaktet oss direkte, og vi har inngått bilaterale avtaler, sier Hoydal, som i utgangspunktet ikke har noe i mot «danske interesser».

– Men danskene har stadig har gått i mot våre interesser, spesielt når det gjelder fiskeriområdet. Slik det er i dag vil de britiske fiskeriinteresser i stor grad gå sammen med de færøyske. Det er realpolitikk som gjør at vi nå har et større handlingsrom. Det vil også gjelde sikkerhetspolitisk, sier Hoydal til Forsvarets forum.

AMERIKANERNE TETTERE PÅ

USA begynner å få større innflytelse på Grønland, og det vakte oppsikt da president Donald Trump i august sa at han ville kjøpe øya. USA er også blitt mer interessert i Færøyene.

– Vi får nå regelmessige besøk fra amerikanske utsendinger.

– Er Trump interessert i å kjøpe Færøyene også?

– Nei, jeg tror ikke han har tenkt å kjøpe Færøyene på samme måte som Grønland. Færøyenes situasjon står litt tilbake for Grønland sikkerhetspolitisk, men i prinsippet er det det samme. Vi ligger jo midt i Nord-Atlanteren. Med klimaendringene og de nye traseene for sjøfart ligger Færøyene sentralt, poengterer Hoydal.

Den økte interessen fra USA gir seg i første omgang utslag i at amerikanerne sier de skal ha mer tilstedeværelse, både med skip og militære fartøyer i færøysk farvann. Det påvirker all kontakt Færøyene har med stormaktene.

KINESISK SEIER

Færingene ser på seg selv som en del av Vesten, men har også mye kontakt med Russland. Kina har hittil ikke hatt noen stor innflytelse på Færøyene, men får det indirekte gjennom 5G-nett. Leverandør blir det omstridte kinesiske selskapet Huawei.

– Færøyene mangler en strategi for hvordan vi skal agere selv. Det er stadig slik at sikkerhetspolitikk og utenrikspolitikk i prinsippet går gjennom København, og vi har ikke alltid samme interesser. Derfor er Brexit så interessant. Færøyene og Danmark har helt forskjellig interesse når det gjelder Brexit. Innen fiskeri og på havet er vi nesten helt selvstendige, så der gjør vi direkte avtaler med britene.

– Og dere får gjøre som dere vil med 5G-nettet?

– Ja, der har vi full suverenitet, svarer Høgni Hoydal fornøyd.