Brasils forsvarsminister går av etter vaksinebråk

– Jeg drar med dette klart for meg: Oppdrag utført, sier Azevedo e Silva i en kort uttalelse. Han sa opp bare timer etter at landets utenriksminister gjorde det samme, ifølge AFP.

Utenriksminister Ernesto Araujo, som regnes for ideologisk å ligge nært president Jair Bolsonaro, trekker seg etter en strid om problemer med å sikre vaksineleveranser, ifølge en kilde AFP har snakket med.

Brasil fikk også tidligere i mars sin fjerde helseminister siden pandemien brøt ut.

Dyp krise

Brasil står for en firedel av alle som dør av korona i verden for tiden. Helseeksperter frykter at landet står ved randen av en enda dypere katastrofe.

Antall registrerte dødsfall lå forrige uke i snitt på 2400 per dag, og tallet ligger an til å øke til over 3000. Både fredag og lørdag ble det registrert over 3000 døde, og eksperter tror landet kan oppleve dager med over 4000 dødsfall.

Det er en økende erkjennelse av at omfattende nedstengninger ikke lenger kan unngås, ikke bare blant ekspertene, men også blant mange guvernører og ordførere.

Restriksjonene mange av dem innførte i fjor, var bare halvhjertede mange steder, og i tillegg ble de sabotert av landets president Jair Bolsonaro. Han tror ikke viruset er så alvorlig og sier han er mer opptatt av å hindre økonomisk kollaps.

Kan være for sent

Men det kan være for sent med nye nedstengninger nå som en langt mer smittsom variant sprer seg uhemmet over landet etter å ha oppstått i Manaus. For første gang er det registrert over 100.000 nye smittede på én dag, men trolig er det store mørketall.

Professor Miguel Nicolelis ved Duke University i USA, som er rådgiver for flere brasilianske guvernører, tror det samlede dødstallet kommer opp i 500.000 i juli og overgår dødstallet i USA innen året er slutt.

– Vi har passert nivåer vi aldri kunne ha forestilt oss i et land med et offentlig helsesystem, tradisjon for effektive vaksineringskampanjer og førsteklasses helsearbeidere. Neste skritt er kollaps i helsesystemet, sier han.

Helsesystemet svikter

Systemet har allerede begynt å svikte. Nesten alle intensivenhetene i delstatene er nesten eller helt fulle. Doktor José Antônio Curiati ved Hospital das Clínicas i São Paulo, som er Latin-Amerikas største sykehuskompleks, sier at alle sengene er opptatt, men at pasienter fortsetter å strømme inn.

Han kan ikke garantere for byens oksygenforsyninger og sier at det også er mangel på beroligende medisiner som trengs til intubering på intensivavdelingene.

– 4.000 dødsfall om dagen ser ut til å være rett rundt hjørnet, sier han.

17. mars gråt sykepleieren Polyena Silveira i delstaten Piauí ved siden av en pasient som døde på gulvet fordi det ikke var sengeplass til ham. Bildet av dem gikk viralt og ble en vekker for brasilianerne.

Koordinert nedstengning

Brasils institutt for forskning og teknologi, Fiocruz, mener at en 14 dager lang nedstengning må til for å redusere smitten med 40 prosent. Byen Araraquara i delstaten São Paulo klarte det i forrige måned, og opplever at smitte- og dødstallet deretter har sunket.

– Vi trenger koordinert innsats. Men det kommer ikke til å skje fordi den føderale regjeringen ikke har noen ordentlig interesse av å innføre preventive tiltak, sier Natalia Pasternak i Fiocruz.

Hun legger til at mange guvernører og ordførere forsøker, men stykkevis og hver for seg. Det er ikke noen god tilnærming, men det er bedre enn ingenting, mener hun.

Minas Gerais, Brasils nest folkerikeste delstat, har stengt alle ikke-essensielle butikker, og Espírito Santo stenger ned søndag. Landets to største byer, São Paulo og Rio de Janeiro, har innført strenge begrensninger på mange aktiviteter.

Presidenten saboterer

Men slike tiltak fungerer bare hvis de blir respektert, og Bolsonaro fortsetter å undergrave folks vilje ved å kalle selv delvise nedstengninger et angrep på retten til å tjene en ærlig lønn. Han langer ut mot lokale ledere som tør å utfordre ham.

– Vi må åpne øynene og forstå at dette ikke er noen spøk. Folk dør, og hvis alt fortsetter som før, blir ingenting gjort. Bare Gud vet hva som da skjer. Ingen vet hva denne sykdommens grenser er, ingen vet hvor mange varianter det kan bli, sier Rios ordfører Eduardo Paes i en melding til befolkningen ved starten på en ti dager lang stenging av byens berømte strender.

Han understreket at ingen ønsker at arbeidsløsheten skal øke.

Men neste morgen marsjerte flere hundre demonstranter langs Copacabana-stranden, kledd i grønt og gult som støtte til Bolsonaro, og ropte slagord mot Paes om at de vil ha arbeid. Få av dem brukte munnbind.

Treg vaksinering

Vaksineringen går også svært tregt etter at Brasil satset alt på AstraZeneca som har hatt store leveringsproblemer. Bare rundt 2 prosent av befolkningen er vaksinert.

Nylig skrev 500 av landets mest innflytelsesrike økonomer og toppledere et åpent brev der de krever nedstengning og en massiv vaksineringsinnsats.

I brevet skriver de at diskusjonen om motsetningen mellom økonomisk aktivitet og sosial distansering er et falskt dilemma, og at myndighetenes nå må gå inn for en skikkelig krisenedstengning.

Monica de Bolle, en brasiliansk forsker ved Peterson-instituttet i Washington, er pessimistisk. Hvor ille alt blir, er avhengig av om den nye P.1.-varianten blir dominerende i hele landet.

– Men alt i alt er det en enorm katastrofe. Det kunne vært unngått, men ble det ikke. Er svært vanskelig å fikse nå. Den eneste utveien er en total nedstengning som hele befolkningen virkelig etterlever, noe som er vanskelig å forestille seg, sier hun.

Den ytterliggående høyrepolitikeren Bolsonaro blir med sin nasjonalistiske retorikk ofte sammenlignet med president Donald Trump og deler blant annet den tidligere amerikanske presidentens faste overbevisning om at klimaendringene ikke er menneskeskapt.

Den tidligere offiseren har de siste årene kommet med en rekke svært kontroversielle uttalelser og har blant annet hyllet kuppmakere og hevdet at det må en borgerkrig til for å løse Brasils problemer.