Nato 75 år: Sovjetunionen, 11. september og Donald Trump

Forsvarsorganisasjonen North Atlantic Treaty Organization (Nato) fyller 75 år i år.

Nato ble til da 12 land signerte Atlanterhavspakten, også kjent som Washington-traktaten, 4. april 1949. Dette ble gjort for å for å sørge for et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen.

Denne pakten har en sentral bestemmelse, nemlig at et væpnet angrep mot én eller flere av de tilsluttede stater skal betraktes som et angrep mot alle.

Bestemmelsen er nå kjent som artikkel fem i Nato.

De første 12 landene i Nato var Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Storbritannia og USA

Grunnstein

Generalsekretær i Den norske atlanterhavskomité, Kate Hansen Bundt sier Nato nå er tilbake til den opprinnelige og originale varianten, hvor det er kollektivt forsvar og avskrekking som gjelder, spesielt med tanke på Russlands invasjon av Ukraina.

Hun mener utsagnet til Natos første generalsekretær, Lionel Ismay Hastings fra Storbritannia, om hvorfor Nato eksisterer også gjelder i dag. Ordene lød «for å holde russerne ute, amerikanerne inne og tyskerne nede».

«Tyskerne» mener Bundt i denne konteksten betyr europeisk nasjonalisme, noe som hadde forårsaket gjentatte kriger i Europa.

Nato har ifølge Bundt vært grunnsteinen i sikkerhetsarkitekturen i Europa, med USA som garantist.

– Amerikanerne kom hit under første verdenskrig og hjalp europeerne til å avslutte den forferdelige krigen. Så dro de hjem. Etter annen verdenskrig så dro de ikke hjem. Det har betydd fred og stabilitet på det europeiske kontinentet, sier hun.

USA gjør «alle» nervøse

I dag smykker Nato seg med 32 medlemsland, men det er uten tvil USA som er det viktigste, sier sjefsforsker Bjørn Olav Knutsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

–  Nato er avhengig av én stat og én stat alene, og det er verdens største militærmakt, sier han.

Med presidentvalg i USA i 2024, sier Knutsen «alle» er nervøse hva som vil skje.

Presidentkandidat Donald Trump sa tidligere i år sa at han som president ikke ville ha beskyttet Nato-medlemsland som ikke bruker nok penger på forsvar fra et russisk angrep.

–  Hvis Donald Trump skulle vinne, så vil man komme i en veldig upredikerbar situasjon. Da kan man begynne å stille spørsmål ved det amerikanske allianseforpliktelsene. Der forsøker nå alle landene å trå veldig varsomt og samtidig forberede seg på en situasjon der Donald Trump er tilbake som president, sier Knutsen.

EU kan ikke overta

Kate Hansen Bundt er enig med Knutsen i at presidentvalget i USA har mye å si for Natos fremtid.

– Det skaper en usikkerhet internt i alliansen, sier hun.

Et Nato uten USA mener generalsekretæren ville vært en helt annen allianse, ettersom europeerne ikke har evnen til å forsvare seg selv. 

Bundt sier at det ikke er slik at EU automatisk kan overta forsvaret av Europa om Nato forsvinner heller, og legger til at tunge land som Storbritannia, Tyrkia, men også Norge, står utenfor EU.

–  De har ikke den avskrekkingsevnen heller. Vi har to atomvåpenmakter i Europa, det er Frankrike og Storbritannia. Men de har jo ikke i nærheten av den atomvåpenkapasiteten som USA eller Russland har, sier hun.

Ifølge Bjørn Olav Knutsen har USA trukket seg mer inn i seg selv og blitt mer opptatt av egne problemer, som Kina og grensen til Mexico.

Dette kom frem i sikkerhets- og forsvarsstrategien USA publiserte oktober 2022.

–  Alle sammen holder pusten med tanke på det som kan skje i 2024, sier han.

Sovjetunionen og 9/11

Etter Berlinmurens fall i 1989, oppløsningen av Sovjetunionen og slutten på den kalde krigen i 1991 etablerte Nato et samarbeid med land som hadde vært en del av Warszawapakten. Samarbeidet kalles Euro-Atlantic Partnership Council (EAPC).

Warszawapakten var en forsvarsallianse mellom Sovjetunionen og land i østblokken. Denne alliansen ble etablert som et mottiltak etter at Vest-Tyskland ble med i Nato i 1955.

Flere land fra Warszawapakten ble medlemmer av Nato i de påfølgende årene etter 1991.

Nato opprettet samarbeidsprogrammet Partnership for Peace (PfP) i Brussel i 1994. Programmet er for land utenfor alliansen som ønsker å samarbeide med Nato. Siden oppstarten har 30 land vært PfP-medlemmer, hvor 14 av disse senere har fått Nato-medlemskap, deriblant Sverige og Finland.

I 1995 gjennomførte Nato sin første kriseresponsoperasjon under borgerkrigen i Bosnia-Hercegovina etter å ha tatt over det fredsbevarende oppdraget fra FN.

Her skjedde Natos første militære trefning. USA erklærte i 1993 luftrommet over Bosnia-Hercegovina som stengt, men fire kampfly fløy likevel inn i «no-fly»-sonen den 28. februar 1994. Disse fire kampflyene ble dermed skutt ned.

11. september 2001 ble USA utsatt for et terrorangrep, og artikkel fem i Atlanterhavspakten ble aktivert for første og foreløpig siste gang.

Nato mener de vil bestå

Presseoffiser ved Natos hovedkvarter i Brussel, Njoki Mahiaini, sier Nato er historiens mest suksessrike militærallianse.

Russlands pågående aggressive krig i Ukraina er en sterk påminnelse om at verden blir farligere, sier hun, og legger til at Nato er sterkere nå enn noen gang før, sier hun.

– Fra kun 12 stiftelsesmedlemmer i 1949 har Nato nå 32 land som bidrar til kollektiv sikkerhet ved å investere i nye kapabiliteter, akselerering av produksjon og styrking av vår avskrekking og forsvar.

Mahiaini legger til at Nato som en allianse representerer halvparten av verdens økonomiske og militære makt.

Hun tror deres euro-atlantiske partnerskap vil bestå fordi de forstår at de til sammen er mer enn summen av delene sine.

– Vi fortsetter å jobbe med et bredt nettverk av globale partnere for å fremme fred og forbedre sikkerheten over hele verden, sier presseoffiseren.

Nyheter

Hærsjefen om soldat-boom:
– Det er fullt stort sett over alt