Nyheter
KLASEVÅPEN: Store mengder klasevåpen ble brukt i krigen i Bosnia på 90-tallet. Nå har landet erklært at det er fritt for disse våpnene, nesten 30 år etter.
Foto: Svein Arstad, Forsvarets forum
Norsk Folkehjelp: Bosnia er fritt for klasevåpen
Nesten 30 år etter at krigen tok slutt i Bosnia, har landet erklært at det er fritt for klasevåpen. – En historisk milepæl, sier Norsk Folkehjelp.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Organisasjonen skriver i en pressemelding at den begynte å rydde miner i 2012 og har stått for nesten 90 prosent av opprydningen. Det norske utenriksdepartementet har i stor grad betalt for arbeidet.
Fredag ble begivenheten feiret med en markering i den bosniske nasjonalforsamlingen, der både den norske ambassadøren Olav Reinertsen og Norsk Folkehjelps leder for humanitær mine- og eksplosivrydding, Per Håkon Breivik, var til stede.
– Denne historiske begivenheten er en betydelig seier for sivilbefolkningen og gir håp om en tryggere framtid for Bosnia-Hercegovina og andre land som fremdeles lider under trusselen fra klasebomber, sier Breivik.
Store mengder klasevåpen ble spredt over Bosnia i løpet av krigen fra 1992 til 1995. Ettersom udetonerte eksplosiver ofte blir liggende igjen på bakken, har de utgjort en stor fare for sivilbefolkningen. Hundrevis av mennesker er drept eller lemlestet siden krigen tok slutt.
Samtidig som Bosnia feirer en historisk milepæl, blir klasevåpen sluppet over andre land, ikke minst Ukraina, der 916 personer ble drept eller skadd av klasevåpen i fjor. Også i Syria har en rekke sivile blitt drept av klasebomber som ligger igjen på slagmarken.
I fjor ble 1.172 personer drept eller skadd av klasevåpen, ifølge Cluster Munitions Monitor. Det er det høyeste antallet registrerte ofre siden organisasjonen begynte å føre statistikk i 2010.
Til sammenligning ble 149 personer rammet av klasevåpen i 2021, året før Russland invaderte Ukraina.
