Gambler med sjela til ansatte

​​

Hovedbegrunnelsen var at «dagens utdanningssystem fremstår som fragmentert, kostbart, med komplekse styringslinjer og ofte små og sårbare fagmiljøer».
Derfor skal Forsvarets utdanningssystem reformeres.

Det er en struktur- og kvalitetsreform der hensikten er å skape bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen og samtidig redusere utgifter. Dette skulle oppnås gjennom «å prioritere militær kjernekompetanse, tilrettelegge for mer felles utdanning, mer behovsprøvd og fleksibel utdanning, mer sivilt samarbeid, mer samling av funksjoner, mer robuste fagmiljøer og mer åpenhet og mer harmonisering med sivil sektor».

I Stortinget sluttet flertallet (H, Frp og Ap) seg til reformen. Men forutsetningen var at reformen ikke skal gå på bekostning av kvaliteten. De øvrige partiene ønsket en helhetlig gjennomføringsplan presentert for Stortinget før de ga sin tilslutning.

Det er dette oppdraget forsvarssjefen nå har fått til gjennomføring, i strid med hans egen anbefaling, i to runder.

 Jeg deler skepsisen til de som lurer på om det er mulig å halvere kostnadene samtidig som man skal øke kvaliteten. 

Det hadde vært langt bedre om FD hadde vært ærlig og sagt rett ut at hensikten er å redusere kostnadene – og kun det. Om sivil utdanning gir oss nok kunnskap for bruk i den militære profesjon, er også et godt spørsmål.

Det er den samlede reduksjon i utdanningslengde og omfang som er min bekymring. Fagkunnskapen kan vi neppe kutte. Det som da står for hogg, er utviklings- og lederdelene av utdanningene, altså den allmenn-militære kunnskapen. Dette danner grunnlaget for de mange gode tilbakemeldingene norske soldater, befal og offiserer har fått etter ulike oppdrag både i og utenfor Norge. Det blir gambling med sjela til militært tilsatte.

Det er et stort paradoks at vi tror løsningen er kortere utdanning i Forsvaret når alle andre yrker har fokus på lengre utdanning. Risikerer vi å spare oss til fant?​