Nyheter:

Statsminister Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) under finansdebatten i Stortinget der også mistillitsforslaget fra Rødt mot arbeidsminister Anniken Hauglie (H) blir tatt opp.
Statsminister Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) under finansdebatten i Stortinget der også mistillitsforslaget fra Rødt mot arbeidsminister Anniken Hauglie (H) blir tatt opp.

Regjeringen har sagt nei til 18 forslag til bedre beredskap på 5 år

Regjeringen har vraket alle stortingsforslag fra opposisjonen, især Senterpartiet, for å styrke Norge på jordvern, matproduksjon, radio og legemidler

Publisert

De siste fem stortingsårene har statsminister Erna Solberg, Høyre og Frp og de ulike regjeringspartnerne hatt 18 ulike forslag for å bedre Norges sikkerhet, men alle er blitt stemt ned av den konservative regjeringen. Mens Ap sto for to av forslagene, og Miljøpartiet De Grønne (MDG) ett, kom Sp med femten av dem.

Det viser en oversikt fra Vårt Land , som har gjennomgått såkalte representantforslag, og har holdt utenfor forslag om ambulansetjenesten, norsk eierskap, kraftkabler, politireform og sykehusreformer, men tatt med alt som går på bedring av samfunnsberedskap.

– Vi kommer nå til å fremme mange av disse på nytt, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Solskinnsdagstilpasset

Koronakrisen har aktualisert behovet for beredskap, ikke bare for sykehuskapasitet og verneutstyr, men også for egenforsyning av matvarer, behov for heimevernskapasitet og legemiddellagre.

– Altfor mye i Norge har vært tilpasset solskinnsdager. Men plutselig kan alt bli annerledes – fra matvarer til mobilnett, sier Vedum.

Et av temaene som har vært tatt opp av Sp, er behovet for legemiddelberedskap, der opposisjonspartiene har poengtert at det hastet å få innført tiltak, på grunn av økende legemiddelmangel verden over, også i Norge, fordi forsyningen globalt er avhengig av virkestoffer fra Kina og India.

Dette er blitt tydeliggjort under koronakrisen.

Går sakte

Ifølge Bergens Tidende kom Arbeiderpartiet, Sp og Sosialistisk Venstreparti med et forslag for over et år siden som inneholdt ti tiltak som skulle redusere sårbarheten i Norge om det skulle oppstå legemiddelmangel. Ett av tiltakene var økt beredskapslagring av legemidler.

Forslaget ble debattert i Stortinget i begynnelsen av juni i fjor og stemt ned av regjeringspartiene. Blant helseminister Bent Høie (H) sine motargumenter var at legemiddelmangel er et internasjonalt og komplekst problem, og at det kan være ødeleggende å innføre tiltak uten å utrede dem først. Han ventet da på en rapport om beredskapen fra Helsedirektoratet. Da den kom senere, inneholdt den for øvrig flere anbefalinger som sammenfalt med tiltakene i forslaget fra opposisjonen.

– Jeg opplever at man gradvis har tatt dette mer på alvor, men det har gått altfor seint, sier Tellef Inge Mørland (Ap), som sto som forslagsfremmer og allerede i januar 2018 hadde spurt Høie hvordan tilgang til legemidler skulle sikres.

Kjersti Toppe (Sp) sier hun nå ser at flere av tiltakene de foreslo er blitt en realitet som følge av koronakrisen.

(©NTB)