Meninger
KRIG: Ukraina er i krig med Russland. Det bør vær en vekker for norske politikere, skriver Knut Hamre. På bildet ser vi en ukrainsk soldat som undersøker vrakdeler i Kyiv.
Foto: Vadim Zamirovsky/AP/NTB
Mens Ukraina kjemper, har Norge det Forsvaret som trengs?
Selv en moderat tilspissing av spenningen i våre områder kan raskt uttømme vår nasjonale evne.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
I hvert fall siden 2014 har offisielle dokumenter fra Forsvaret, Politiets sikkerhetstjeneste, flere regjeringer og storting, tydelig beskrevet at vi står overfor en skjerpet og forverret sikkerhetspolitisk situasjon.
Etter forsvarssjefens (FSJ) råd klarte regjeringen i 2015 å stanse en vedvarende nedbygging av Forsvaret. Men bare stanse. Da FSJ i 2019 la frem sitt neste fagmilitære råd presenterte han fire ambisjonsnivåer, hvorav kun det såkalte alternativ A, som var mest ambisiøst, ble beskrevet som «tilstrekkelig til å møte sikkerhetssituasjonen».
Les også: Sjef E-tjenesten: Russland driver med tvangsdiplomati
På dette grunnlaget anbefalte daværende regjering, og Stortinget etter symbolsk sandpåstrøing, en forsvarsstruktur som var noe lavere enn alternativ D, altså det laveste ambisjonsnivået som Forsvarssjefen la frem - marginalt styrket på enkelte områder, men omtrent som tidligere.
I dagens situasjon er det for sent å gjøre noe som får betydning for den situasjonen vi faktisk kan stå overfor her hjemme.
Manglende evne
Norges Forsvarsforening er forundret over den manglende evnen, eller viljen, til å ta inn over seg de sikkerhetspolitiske utfordringene som beskrives, og som ingen stiller spørsmål ved. Er man enige i premissene, bør man også være enige i konsekvensene som burde ha vært å omfavne FSJs alternativ A.
Da kunne vi i dag ha vært på god vei mot et forsvar «som anses tilstrekkelig til å møte sikkerhetssituasjonen».
Den muligheten ble skuslet bort av våre politikere. I dagens situasjon er det for sent å gjøre noe som får betydning for den situasjonen vi faktisk kan stå overfor her hjemme.
Truet med maktbruk
Siden i fjor høst har Russland i økende grad truet med bruk av makt mot Ukraina for å oppnå sine politiske mål. De har i utstrakt grad konstruert nyheter, og de har servert en forvrengt historiebeskrivelse av seg selv som et offer i forholdet til Ukraina og Vesten. Tiden for trusler er som kjent over.
Nå brukes igjen rå militær makt, som de også har gjort tidligere i Georgia 2008, og på Krim og i Donbass i 2014.
Offisielle norske vurderinger sier at en eventuell konflikt i nordområdene med Russland mest sannsynlig vil ha sitt utspring i stormaktskonfrontasjon og konflikt andre steder enn i våre grenseområder. En konflikt så alvorlig at Russland velger å etablere eller styrke sitt bastionforsvar i nordområdene.
Vi er ikke der nå, men likevel ganske nær, for vi står en situasjon hvor muligheten for utilsiktede misforståelser mellom Nato-land og Russland er betydelige.
Vi må derfor ikke forledes til å tro at ikke Norge på kort varsel kan havne i en utfordrende situasjon i våre områder.
Må styrke beredskapen
Flere storting, flere regjeringer og alle politiske partier må ta ansvar for en lang periode med unnfallenhet rundt utviklingen av et sterkt forsvar. I dag er det sittende regjering og storting som må ta konsekvensene av en ytterligere forverret sikkerhetspolitisk utvikling og finansiere et forsvar som er tilpasset denne utviklingen. På kort sikt, må regjeringen snarest se på hvilke grep som kan gjøres for å styrke vår beredskap, både militært og sivilt.
Forsvaret kjører, seiler og flyr stort sett med det de har - hver dag.
Lite mer kan stables på bena. Selv en moderat tilspissing av spenningen i våre områder kan raskt uttømme vår nasjonale evne.
