Derfor er vår sikkerhet et felles ansvar

Under årets næringslivskonferanse tegnet generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg et bilde av en farligere verden. Polariseringen øker og autoritære regimer finner sammen. I lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen trakk Stoltenberg frem tre foreløpige lærdommer ut fra krigen i Ukraina:

• Vi må investere mer i forsvar - fordi et sterkt forsvar trygger freden.
• Det er farlig å gjøre seg avhengig av autoritære regimer - fordi ulike avhengigheter innen økonomi, teknologi eller olje/ gass kan bli brukt mot oss.
• Autoritære regimer finner sammen.

Budskapet var ikke til å misforstå, og det er ikke første gang det blir kommunisert. Det er derfor viktig at Vesten nå står sammen om å investere mer i vår sikkerhet, vårt demokrati og våre verdier. Derfor stiller jeg meg spørrende til hvorfor våre folkevalgte ikke vil investere mer for å ivareta vår sikkerhet og dermed velger å overse fagmilitære råd fra vår øverste- og forsvarspolitiske rådgiver.

Til tross for store, sikkerhetspolitiske endringer valgte regjeringen og Stortinget et enda lavere alternativ, enn det laveste ved forrige fagmilitære råd i 2019. Forsvarssektoren fikk igjen store effektiviseringskrav for å realisere den nye langtidsplanen, prop. 14 S, «Evne til forsvar - vilje til beredskap».

Når vedtatte ambisjoner ikke er tilstrekkelig finansiert på statsbudsjettet, eller når Forsvarssektoren ikke klarer å frigi ressurser, er dermed budsjettene underfinansiert år etter år.

Bekymringsverdig

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen kommenterte i Dagens Næringsliv den 20. oktober i fjor at budsjettet ikke er stort nok, tross økning, til å gi han det han trenger for å sikre Norge i krise og krig. Både når det kommer til beredskap, reaksjonsevne og utholdenhet.

Nyheter

FMA har signert stridsvognkontrakt

Konsekvensene er trolig nasjonale sikkerhets- og beredskapsutfordringer, i tillegg til at Norge ikke følger opp sine forpliktelser i Nato-medlemskapet. Har de folkevalgte veid disse konklusjonene og funnet de akseptable? Det er i så fall bekymringsverdig.

Derfor blir det meget interessant å følge konklusjonene fra Forsvarskommisjonen som skal vurdere hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kan ta for å ivareta vår sikkerhet, i tillegg til Totalberedskapskommisjonen som skal vurdere hvordan de samlede ressursene kan benyttes best mulig.

Og helt til slutt det pågående fagmilitære råd, som skal utarbeide sin anbefaling for hvordan Forsvaret bør se ut i fremtiden. I en tid hvor Europa er i krig vil det sannsynligvis være vanskelig å argumentere i mot hvorfor Norge ikke skal satse mer på forsvar.

En for alle, alle for en

Hele samfunnets forsvarsvilje er ikke en bryter som kan slåes av og på. Dersom våre verdier, frihet og trygghet skal opprettholdes, bør viljen til å investere i vår sikkerhet være like stor i fredstid, så vel som i krise og krig. Det handler om å være forberedt, og samtidig signalisere at hver meter på norsk jord vil forsvares med bruk av alle lovlige midler. Krig er brutalt på så mange områder, og vi trenger ikke å analysere erfaringer fra Ukraina nevneverdig for å skjønne at det er best å unngå.

Da oberstløytnant Palle Ydstebø ble spurt om hvorfor Ukraina har lyktes å stå imot angrepet Russland iverksatte den 24. februar 2022, svarte han:

Nyheter

Gram: – Må forvente et mer forpliktende språk om målsetninger

«For det første er det hele Ukraina som slåss. Dette er en eksistensiell krig for Ukraina. Både for folk og stat. Hele samfunnet er med på dette. Ukrainerne er godt motiverte til å slåss, de har gode militære avdelinger og de har nok av folk som stiller opp.»

Med andre ord er det nærliggende å tro, og relativt trygt å konkludere med at vår sikkerhet er et felles ansvar. Det er opp til hver og en av oss. Vi er gjensidig avhengig av hverandre — både folk og stat — for å kunne forsvare vår sikkerhet, vår frihet, vårt demokrati og våre verdier. Summen av våre verdier og handlinger vil derfor avgjøre hvor sterkt Norge er i fred, krise og krig.