Meninger
BEREDSKAP: Det er ingen grunn til at Norge ikke skal kunne oppnå samme nivå på beredskapen som våre finske allierte, mener innleggsforfatterne. Her var politi, helsevesen og militært personell på masseskadeøvelse rundt Knutepunkt Strømsø.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Finland er forberedt – det er ikke vi
Over tiår har Finland bygget opp et av verdens mest robuste beredskapssystemer. Finnene er forberedt på en ny konflikt mot kjempen i øst.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Innleggsforfatterne er elever ved Forsvarets høgskole, sjefskurset. Innlegget ble først publisert i Nordnorsk Debatt.
Siden våpenhvilen med Sovjetunionen høsten 1944 har Finland bygget opp et av de mest omfattende og robuste totalforsvarssystemene i verden. Finland er forberedt på å stå i og overleve både kriser og verstefallscenarioet; en krig mot Russland. Fundamentet i finnenes beredskapssystem er et spleiselag mellom styresmaktene og det private næringslivet. De deler på kostnadene for å sikre den nasjonale beredskapen. Disse forpliktelsene er også nedfelt i en egen lov om forsyningsberedskap.
En studiereise til Finland nylig ble for oss en øyeåpner på hvordan et land med lang grenselinje mot Russland kan innrette samfunnets totale ressurser i møte med en tidvis militært ustabil og massiv nabo. Den finske realpolitikken treffer deg rett i panna. Umiddelbart.
Et land som avsto territorium til Sovjetunionen etter Vinterkrigen bærer nemlig ingen illusjoner om at det ikke kan skje igjen. Overlevelse er derfor den finske statens uttalte og grunnleggende drivkraft. I Norge derimot, står suverenitet, territoriell integritet og demokratisk styresett øverst blant nasjonale sikkerhetsinteresser.
Gråsone mellom øst og vest
For å forstå Finland er det viktig å kjenne landets historie. Den utgjør et lappeteppe av kriger, okkupasjoner og borgerkrig siden 1100-tallet fram til slutten på Fortsettelselseskrigen i 1944. Siden har Finland levd i en gråsone mellom øst og vest, og samtidig forberedt seg på neste krig. Finnene har så langt levd uten allierte og har selv måtte sørge for en nasjonal robusthet, i befolkning og stat, i forvissning om at de må klare seg selv for å overleve. Finnene har imidlertid holdt muligheten åpen for finsk Nato-medlemskap.
Putins ultimatum om stans i videre utvidelse av Nato utfordret småstatenes mulighet til å bestemme sin egen sikkerhets- og utenrikspolitikk. Alvoret ble ytterligere forsterket da Russland invaderte Ukraina 24. februar. Mulighetsvinduet for et finsk Nato-medlemskap var i ferd med å lukkes. Knappe tre måneder senere leverte både Finland og Sverige sine søknader om medlemskap i Nato. Putins forsøk på å skremme flere europeiske land fra å bli medlemmer i alliansen hadde feilet og ga motsatt effekt.
Som følge av Russlands angrep på Ukraina og våre naboers forestående medlemskap i Nato, tegnes nå den europeiske sikkerhetsarkitekturen opp på nytt. Vår påstand er at denne endringen vil få inngripende betydning for hvordan Norge må tilnærme seg sikkerhet og beredskap for fremtiden, både i statsapparatet og blant landets innbyggere.
Campingtur versus nasjonal krise
Nøkkelen til finsk suksess er bevisstheten om trusselen fra øst, og bredden i beredskapsarbeidet. Finlands innbyggere har utvilsomt en bedre forståelse enn oss av at landet vil måtte forsvares. Det kan være en ubehagelig erkjennelse å bære med seg, men er likevel bedre enn å dysse ned reelle trusler mot nasjonal sikkerhet.
Norske myndigheters bevisstgjøring av egen befolkning kommer til uttrykk gjennom beredskapskampanjen: «Du er en del av Norges beredskap». Denne kampanjen bærer mer preg av en forberedelse for en tre-dagers campingtur enn til en alvorlig nasjonal krise. Til sammenligning er overskriften i svenskenes kampanje «Om krisen eller kriget kommer».
En ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa, med Finland og Sverige som nye Nato-medlemmer, fordrer en fundamental endring av hele vårt sikkerhetsarbeid. Det er et arbeid som både sittende og forrige regjering har tatt på alvor.
Forsvarskommisjonen skal vurdere nye sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg, og Totalberedskapskommisjonen skal vurdere hvordan de samlede beredskapsressursene kan benyttes best mulig. Men vi er dessverre langt fra i mål. Først ved eksplosjonene i gassrørledningene i Østersjøen ble sikkerhetsloven gjort gjeldene for norske olje- og gassinstallasjoner. Dette viser med all tydelighet hvor kort vi har kommet i norsk sikkerhetstenkning.
Kommisjonene bør følge Finland
I Finland starter sikkerhetsarbeidet med å definere hva som skal sikres – og hvorfor. Deretter tilordnes ansvaret, og den nasjonale sikkerhetskomiteen følger opp at de definerte oppgavene blir utført. Ved å starte sikringsarbeidet i riktig ende reduseres problemet med koordinering.
Den norske modellen starter derimot med hvem som har ansvaret, noe som skaper utfordringer der oppgaver og ansvar er sektorovergripende. Finlands helhetlige tilnærming gir en robust sivil beredskap. Kombinert med et godt utbygget forsvar er Finland godt forberedt på å stå imot trusler og aggresjon fra Russland.
Det er ingen grunn til at Norge, med vårt bunnsolide ressursgrunnlag, ikke skal kunne oppnå samme nivå på beredskapen som våre finske allierte. I påvente av Forsvars- og Totalberedskapskommisjonen, samt forsvarssjefens Fagmilitære råd, har vi en klar forventning om at kommisjonene følger Finland.
Det finske beredskapssystemet
Finland har etablert et system for helhetlig styring av samfunnssikkerheten, med en rød tråd i styring og ledelse gjennom sikkerhetskomitéer på sentralt, regionalt og lokalt nivå.
Den sentrale sikkerhetskomitéen har bred deltakelse fra departementene, sikkerhetstjenestene, næringslivet, frivillige organisasjoner og faglige spesialister og skal gi forslag, råd og støtte til kompetent myndighet innenfor alle områder av samfunnssikkerhet. De regionale og lokale komiteene har tilsvarende deltakelse på sitt nivå.
Systemet bygger på syv overordnede funksjoner som er definert som vitale for det finske samfunnet, og disse er igjen delt opp i spesifikke oppgaver for forvaltningsorganene, med hvem som er lederdepartement og hvem som er støttende departement. Koordinering av innsats på tvers skjer i sikkerhetskomiteene for å sikre helhetlig oppfølging.
Systemets helhetlige tilnærming gjør at det kan kobles rett mot Natos komité for sivil beredskapsplanlegging sine syv forpliktende krav til medlemslandene for en godt fungerende sivil beredskap og motstandsdyktige kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur.
Finsk lov om forsyningsberedskap
Finland har etablert en egen forsyningsberedskap basert på et tett samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Forsyningsberedskapen reguleres i «Lag om tryggande av forsörjningsberedskapen» av 1992.
Lovens formål er å trygge befolkningen, sikre næringslivet og de økonomiske funksjonene som er nødvendige for å forsvare landet ved en unntakstilstand. For å sikre forsyningsberedskapen er det etablert et sikkerhetslager med nødvendige råvarer, samt en beredskapssentral som ivaretar samarbeidet mellom den offentlige forvaltningen og næringslivet. Sikkerhetslageret finansieres gjennom et eget beredskapsfond.
Det norske sektorprinsippet
Sektorprinsippet innebærer at hver sektor innenfor offentlig forvaltning er ansvarlig for oppgaver innenfor eget ansvarsområde.
Sektorprinsippet skal bidra til effektivitet og produktivitet faglig styring og klargjøre ansvaret for de ulike områdene. En streng fortolkning av sektorprinsippet kan komplisere koordineringen.
Den norske totalforsvarsmodellen
Den norske totalforsvarsmodellen synes mer oppstykket enn den finske. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har et generelt samordningsansvar for samfunnssikkerhet og beredskap i sivil sektor. Denne omfatter blant annet å definere hvilke samfunnsfunksjoner som i et tverrsektorielt perspektiv er å anse som kritiske for samfunnssikkerheten og hvilken funksjonsevne det må planlegges for å opprettholde uansett hva som måtte inntreffe. Disse er definerte som Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner (KIKS). Den nye sikkerhetsloven som trådte i kraft den 1. januar 2019 regulerer at departementene innenfor sine ansvarsområder er ansvarlige for forebyggende sikkerhetsarbeid og skal identifisere og holde oversikt over grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) samt identifisere og holde oversikt over virksomheter som har vesentlig betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner. Sikkerhetsloven definerer grunnleggende nasjonale funksjoner som tjenester, produksjon og andre former for virksomhet som er av en slik betydning at et helt eller delvis bortfall av funksjonen vil få konsekvenser for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Disse to tilnærmingene til samfunnssikkerhet er ikke koordinert med hverandre og delvis overlappende.
Utreder felles beredskapslagre med Sverige
Den finske Försörjningsberedskapscentralen utreder nå hvordan – og om det er både praktisk og juridisk mulig – å bygge opp felles beredskapslagre for Sverige og Finland. Finland har allerede et robust system for sivil beredskap og beredskapslagre. Ifølge den finske statskanalen YLE er det den endrede sikkerhetssituasjonen i Europa som gjør at finnene ser mot et samarbeid med det svenske beredskapsorganet MSB.
– Det må også undersøkes hva det vil koste, hvordan alt ville fungere i praksis og hvilke forsyninger det vil være hensiktsmessig å lagre sammen, sier Janne Känkänen, administrerende direktør i Försörjningsberedspadsentralen, ifølge YLE.
Med Nato-medlemskap vil forsvaret til de to landene samarbeide enda tettere sammen, og dermed er det ifølge Känkänen naturlig å samarbeide tett også om saker som angår sivilsamfunnet.
I beredskapslagrene lagres blant annet medisiner og medisinsk utstyr, importert drivstoff og korn. Finlands forsyningssikkerhet er basert på samarbeid mellom offentlig og privat sektor, et samarbeid som også er lovregulert.
Utgangspunktet skal være felles nytte av slike beredskapslagre, samt at lagringen av kritisk materiale er spredt geografisk.
Siden 2. verdenskrig har Finland har opprettholdt sin forsyningsberedskap mens svenskene, som etter den kalde krigen bygget ned sine beredskapslagre, har startet med å bygge disse opp igjen.
