Finland er forberedt – det er ikke vi

Innleggsforfatterne er elever ved Forsvarets høgskole, sjefskurset. Innlegget ble først publisert i Nordnorsk Debatt.

Siden våpenhvilen med Sovjetunionen høsten 1944 har Finland bygget opp et av de mest omfattende og robuste totalforsvarssystemene i verden. Finland er forberedt på å stå i og overleve både kriser og verstefallscenarioet; en krig mot Russland. Fundamentet i finnenes beredskapssystem er et spleiselag mellom styresmaktene og det private næringslivet. De deler på kostnadene for å sikre den nasjonale beredskapen. Disse forpliktelsene er også nedfelt i en egen lov om forsyningsberedskap.

En studiereise til Finland nylig ble for oss en øyeåpner på hvordan et land med lang grenselinje mot Russland kan innrette samfunnets totale ressurser i møte med en tidvis militært ustabil og massiv nabo. Den finske realpolitikken treffer deg rett i panna. Umiddelbart.

Et land som avsto territorium til Sovjetunionen etter Vinterkrigen bærer nemlig ingen illusjoner om at det ikke kan skje igjen. Overlevelse er derfor den finske statens uttalte og grunnleggende drivkraft. I Norge derimot, står suverenitet, territoriell integritet og demokratisk styresett øverst blant nasjonale sikkerhetsinteresser.

Gråsone mellom øst og vest

For å forstå Finland er det viktig å kjenne landets historie. Den utgjør et lappeteppe av kriger, okkupasjoner og borgerkrig siden 1100-tallet fram til slutten på Fortsettelselseskrigen i 1944. Siden har Finland levd i en gråsone mellom øst og vest, og samtidig forberedt seg på neste krig. Finnene har så langt levd uten allierte og har selv måtte sørge for en nasjonal robusthet, i befolkning og stat, i forvissning om at de må klare seg selv for å overleve. Finnene har imidlertid holdt muligheten åpen for finsk Nato-medlemskap.

Meninger

Venstre har stått fast på ansvaret og forpliktelsene i Nato-medlemskapet

Putins ultimatum om stans i videre utvidelse av Nato utfordret småstatenes mulighet til å bestemme sin egen sikkerhets- og utenrikspolitikk. Alvoret ble ytterligere forsterket da Russland invaderte Ukraina 24. februar. Mulighetsvinduet for et finsk Nato-medlemskap var i ferd med å lukkes. Knappe tre måneder senere leverte både Finland og Sverige sine søknader om medlemskap i Nato. Putins forsøk på å skremme flere europeiske land fra å bli medlemmer i alliansen hadde feilet og ga motsatt effekt.

Som følge av Russlands angrep på Ukraina og våre naboers forestående medlemskap i Nato, tegnes nå den europeiske sikkerhetsarkitekturen opp på nytt. Vår påstand er at denne endringen vil få inngripende betydning for hvordan Norge må tilnærme seg sikkerhet og beredskap for fremtiden, både i statsapparatet og blant landets innbyggere.

Campingtur versus nasjonal krise

Nøkkelen til finsk suksess er bevisstheten om trusselen fra øst, og bredden i beredskapsarbeidet. Finlands innbyggere har utvilsomt en bedre forståelse enn oss av at landet vil måtte forsvares. Det kan være en ubehagelig erkjennelse å bære med seg, men er likevel bedre enn å dysse ned reelle trusler mot nasjonal sikkerhet.

Norske myndigheters bevisstgjøring av egen befolkning kommer til uttrykk gjennom beredskapskampanjen: «Du er en del av Norges beredskap». Denne kampanjen bærer mer preg av en forberedelse for en tre-dagers campingtur enn til en alvorlig nasjonal krise. Til sammenligning er overskriften i svenskenes kampanje «Om krisen eller kriget kommer».

En ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa, med Finland og Sverige som nye Nato-medlemmer, fordrer en fundamental endring av hele vårt sikkerhetsarbeid. Det er et arbeid som både sittende og forrige regjering har tatt på alvor.

Nyheter

Lover mer penger til Forsvaret

Forsvarskommisjonen skal vurdere nye sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg, og Totalberedskapskommisjonen skal vurdere hvordan de samlede beredskapsressursene kan benyttes best mulig. Men vi er dessverre langt fra i mål. Først ved eksplosjonene i gassrørledningene i Østersjøen ble sikkerhetsloven gjort gjeldene for norske olje- og gassinstallasjoner. Dette viser med all tydelighet hvor kort vi har kommet i norsk sikkerhetstenkning.

Kommisjonene bør følge Finland

I Finland starter sikkerhetsarbeidet med å definere hva som skal sikres – og hvorfor. Deretter tilordnes ansvaret, og den nasjonale sikkerhetskomiteen følger opp at de definerte oppgavene blir utført. Ved å starte sikringsarbeidet i riktig ende reduseres problemet med koordinering.

Den norske modellen starter derimot med hvem som har ansvaret, noe som skaper utfordringer der oppgaver og ansvar er sektorovergripende. Finlands helhetlige tilnærming gir en robust sivil beredskap. Kombinert med et godt utbygget forsvar er Finland godt forberedt på å stå imot trusler og aggresjon fra Russland.

Det er ingen grunn til at Norge, med vårt bunnsolide ressursgrunnlag, ikke skal kunne oppnå samme nivå på beredskapen som våre finske allierte. I påvente av Forsvars- og Totalberedskapskommisjonen, samt forsvarssjefens Fagmilitære råd, har vi en klar forventning om at kommisjonene følger Finland.