Varsku om mat og brannvern for norske soldater i Litauen

I mars i år besøkte forsvarsombud Roald Linaker den norske EFP-styrken ved Rukla leir i Litauen. Det han så fikk ham til å skrive et brev til forsvarssjefen.

Det mest alvorlige mener ombudet at er brannvernet der de norske soldatene bor. Det er Forsvarets hovedvernombud Thomas Norman Hansen enig i.

– Det mest kritiske problemet er brannsikkerheten på de norske forlegningene i Rukla leir. Tilbake i 2019 skrev jeg en rapport på akkurat det, brannvern, sier han til Forsvarets forum.

Ifølge Hansen ble det satt i gang en prosess hjemme i Norge for å kartelegge brannsikkerheten og finne en løsning på problemet. Så kom korona og alt stoppet opp.

Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret er et organ som skal kontrollere at interessene til nåværende og tidligere personell i Forsvaret blir ivaretatt.

Ifølge forsvarsombudet er utfordringene med brannsikkerheten blant annet at hele den norske styrken bor i samme forlegningsblokk. Kasernen har hverken branndører eller nok rømningsveier, i tillegg til at det elektriske anlegget ikke skal være i god nok stand.

Les også: 15 år siden Russland invaderte Georgia

Høyst kritikkverdig

Ansvaret for sikkerheten på kasernen faller mellom flere stoler, ifølge hovedverneombudet. Dermed blir problemene liggende.

Ifølge Hansen er det høyst kritikkverdig at norske soldater må bo under slike forhold, år etter år.

Rundt 150 norske soldater tjenestegjør for tiden i Litauen, i det statsminister Jonas Gahr Støre har omtalt som «et av våre viktigste militære bidrag til det internasjonale samfunnet akkurat nå» og «Norges største styrkebidrag i utlandet for tiden». Soldatene er del av Natos forsterkede tilstedeværelse på alliansens østflanke.

I starten av august kom en kontingent hjem til Norge, mens nye 150 soldater dro ned til Litauen.

Hansen sier han ikke vet hvilke tiltak som er satt i gang, men at han har sagt at det må være brannvakter på natten og forutsetter at det blir fulgt opp, frem til sikkerheten er bedret.

Hansen mener det er på tide at Forsvaret rydder opp og får klarhet i hvem som har ansvar for hva, slik at man unngår lignende problemer for de kommende kontingentene og fremtidige operasjoner.

Ikke behov for brannvakt

Det er ikke gjort utbedringer på det eksisterende anlegget på kasernen, ifølge hærsjef Lars Lervik.

Han forklarer at Forsvarsbygg har vært i dialog med Litauiske myndigheter rundt hvem som skal gjøre hva. I tillegg tilhører den norske avdelingen en tysk avdeling i Litauen – som også har interesser i saken.

Anlegget på kasernen fungerer, men er ikke i henhold til norske krav, ifølge hærsjefen. Kontingenten som kom hjem forrige uke måtte derfor gjøre flere grep for at brannsikkerheten skulle være innenfor akseptable standarder.

Soldatene måtte bruke mindre strøm, det ble forbud mot lading om natten, de måtte holde kontroll over rømningsveier og holde brannøvelser. De samme grepene blir nå gjort av den nye kontingenten, som overtok oppdraget i forrige uke.

– Hverken EFP 13 eller 14 har sett nødvendighet av å innføre brannvakter om natten, sier Lervik.

EFP 13 og 14 er forkortelser for den 13. og 14. kontingenten i Nato-bidraget Enhanced Forward Presence (EFP).

Styrkesjef for EFP 13, Bård Thodesen, opplyser til Forsvarets forum at den norske kasernen er planlagt renovert i perioden 2025 til midten av 2026, og at perioden frem til dette innebærer økt risiko. I renoveringsperioden vil personellet bo i containerrigg.

Thodesen forteller at det på kort sikt er anbefalt ny befaring av kasernen og tiltak for å sikre god nok brannsikring. I tillegg har Thodesen, sammen med Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), Hærstaben (HST) og Forsvarsbygg (FB) sett på tiltak som må gjennomføres i risikoperioden, som vil gi tilfredsstillende brannvern.

Tiltakene er:

• Montere heldekkende og adresserbart brannalarmanlegg
• Montere dører med brannklassifisering i trapperom
• Utbedre brannluker slik at disse utløses automatisk via brannalarmanlegg
  

Vekttap hos soldater

Det er ikke bare brannvern det har skortet på i Rukla leir. På et tidspunkt stod de norske soldatene uten matavtale, noe som gjorde at flere av dem gikk ned i vekt.

Etter klokken 18 om kvelden var deres eneste alternativ å «benytte seg av nederlandske og tyske spisesteder i leir – som ikke har et utpreget sunt utvalg av mat – og betale for dette selv, eller unnlate å spise i det hele tatt», står det i forsvarsombudets brev.

Kilder oppgir til Forsvarets forum at dette stort sett innebar «fast food».

Les også: Slik organiseres donasjoner til Ukraina

Hovedverneombud Tomas Norman Hansen påpeker at dette er mer et «velferdsproblem, enn et operativt problem», men at det likevel er viktig med velferd, også ute i operasjoner.

Les også:

Tilbake fra Litauen:
– Sikkerhetsbildet og nærheten gir økt motivasjon

Ifølge Thodesen skal ikke soldater på oppdrag måtte bekymre seg for manglende innkjøpsavtaler, fordi det er noe som skal ivaretas på rett nivå. Samtidig mener han at forpleiningen i Litauen er tilfredsstillende og på nivå med enkelte garnisoner i Norge, selv om et fjerde måltid, som mange er vant til fra førstegangstjenesten, ikke inngår i avtalen med Litauen.

Samtidig mener han at velferd er viktig, og at riktig kosthold er essensielt for at soldatene skal kunne levere best mulig på slagfeltet, og restituere hurtig.

– Det ble iverksatt tiltak for å imøtekomme bortfallet av rammeavtalene. Et av tiltakene var å nytte egne midler til innkjøp lokalt, et annet var å tilrettelegge for bruk av velferdsmidler til vareinnkjøp for økt trivsel, noe som har fungert meget bra, sier Thodesen.

– Bortfallet av avtalen medførte at en viktig del av velferden forsvant, sier hærsjef, Lars Lervik og opplyser om at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), som forvalter Forsvarets avtaler, har fått i gang en ny avtale fra 1. august 2023, som gjør at den nåværende kontingenten igjen har tilgang til et bedre tilbud.