Bokanmeldelse: «Spionbasen»

​​Vi lever i tid hvor mange snakker om en ny kald krig og forholdet til Russland er dårligere enn på lenge. Bekymrede norske politikere poengterer jevnlig at et av Norges største fortrinn er vår ekspertise på nettopp Russland. Politikere bruker dette for å vise vår lojalitet overfor Nato. Vi bygget aldri ned vår kompetanse på Russland og vår etterretningskapasitet –  snarere styrket vi den etter Den kalde krigen sluttet.

Wormdals bok stiller en rekke aktuelle spørsmål om hvem styrer etterretningen, og hvem har størst nytte av den aktiviteten E- tjenesten driver mot vår største nabo. Er det Norge, USA eller Nato?

Boken gir et innblikk i en verden ukjent for de fleste. Selv var jeg med på dåpen og overleveringen av «forskningsfartøyet» Marjata (III) i Tomrefjord ved Molde i 1993, og hadde i min periode som sjef FO/P&I mange henvendelser om hva egentlig E- tjenesten drev med i nord. Det var sjelden jeg kunne besvare til journalistenes fulle tilfredstillelse.

Uten å gå god for alt Bård Wormdal skriver, er boken et  interessant tilbakeblikk på den kalde krigen. I Spionbasen tar han opp en rekke spørsmål som vår politiske ledelse i lange tider har unnlatt å besvare, eller har tåkelagt av ulike grunner.

Spionbasen er interessant og lesverdig. Den tar for seg et spennende tema hvor det nok vil gå mange år før vi får den komplette historien om hva som egentlig har skjedd i våre nordområder.​​