ATOMVÅPEN: Den britiske ubåten HMS Vigilant som kan bevæpnes med 16 interkontinentale ballistiske missiler med kjernefysiske stridshoder.Foto: Thomas McDonald/MOD
Norge bekymret for britisk opprustning av kjernefysiske våpen
– Norge arbeider for å redusere, ikke øke, antallet kjernevåpen globalt, skriver utenriksministeren Ine Eriksen Søreide.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I slutten av mars stilte stortingsrepresentant Audun Lysebakken (SV) spørsmål om regjeringen vil fordømme at Storbritannia ruster opp i strid med forpliktelsene under Ikkespredningsavtalen.
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
– Storbritannia meldte 16. mars at landet øker taket på antall atomvåpen det kan besitte. Storbritannia har i dag 215 atomvåpen. Målet om å redusere til maksimum 180 atomvåpen er nå forkastet, og Storbritannia øker taket på antall atomvåpen med over 40 prosent til 260 atomvåpen, står det i spørsmålet fra Lysebakken.
– At Storbritannia øker antall atomvåpen landet kan besitte er i strid med forpliktelsene i henhold til artikkel 6 i Ikkespredningsavtalen om å jobbe for nedrustning, skriver han videre.
Økt rustningpress
8. april kom svaret fra utenriksministeren Ine Eriksen Søreide. Der påpeker hun at dette ikke er en ønsket utvikling og uttrykker bekymring over beslutningen.
– Norge arbeider for å redusere, ikke øke, antallet kjernevåpen globalt. Vi er bekymret over Storbritannias beslutning om å øke taket for antall kjernefysiske stridshoder. Dette har vi tydelig formidlet til Storbritannia, skriver Søreide i sitt svar.
Til tross for dette uttrykker Storbritannia likevel at de fortsatt skal arbeide aktivt for kjernefysisk nedrustning og en verden uten kjernevåpen, og for full implementering av Ikkespredningsavtalen, ifølge Eriksen Søreide.
– I samtaler har Storbritannia fremhevet nettopp dette. De har også presisert at det er taket på antallet stridshoder som heves, og at det ikke nødvendigvis betyr at man vil øke antallet til dette nivået.
Hun peker også på at beslutningen fra Storbritannia om å øke taket for kjernefysiske våpen må sees i sammenheng med at land som Russland og Kina har bidratt til et økt rustningspress
– Det er viktig å understreke at Norge gjennom mange år har arbeidet for at rustningskontroll skal stå sentralt i Natos tilpasning til den endrede sikkerhetssituasjonen
Hun mener derfor forlengelsen av Start-avtalen mellom USA og Russland var avgjørende å få på plass.
– Den danner et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med nedrustning og rustningskontroll, skriver utenriksministeren.