75 år siden atombombingen av Hiroshima og Nagasaki

I dag er det 75 år siden den amerikanske atombombingen av den japanske byen Hiroshima under andre verdenskrig, 6. august 1945. Tre dager senere slapp USA også en atombombe over Nagasaki.

De to angrepene anslås å ha kostet mer enn 210 000 liv.

Annerledes markering

De overlevende etter atombombingene, kjent som hibakushaene, har i flere år vært sentrale i kampen mot atomvåpen.

Ifølge The New York times har mange av hibakushaene hvert år samlet seg i morgentimene 6. august ved Hiroshima Peace Memorial Park i Japan for å sørge over byens ødeleggelse, men også for å bære vitne om farene ved atombomber.

Årets markering blir annerledes. Ifølge avisen var det begrenset oppmøte, og det skyldes to ting: Covid-19 pandemien, og økende alderdom blant de overlevende. Gjennomsnittsalderen er 83 år.

Men til tross for helserisikoen, har noen hibakushaer deltatt i markeringen, som trolig blir den siste store for de som fortsatt lever.

– Noen har stilt spørsmål ved hvorvidt det var OK for hibakushaene å delta i seremonien under pandemien, sier Kunihiko Sakuma, styreleder for Hiroshima-avdelingen i Japan Confederation of A- and H-bomb Sufferers Organisation til avisen. Han legger til at de som valgte å delta, mener de har «kommet så langt» og at de ikke vil gi seg nå.

Ifølge NTB har rundt 300 000 overlevende dødd siden 1945, mens antallet gjenlevende nå er under 1000.

Koordinator for den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen i Norge (ICAN), Tuva Widskjold, sier til NRK at årets markering er spesielt viktig på grunn av at faren for bruk av atomvåpen øker, og at dette er blant de siste mulighetene for de overlevende til å få delt historiene sine.

Mener det er stor sjanse for at atomvåpen blir brukt igjen

Verken før eller siden Hiroshima og Nagasaki har atomvåpen vært brukt i krig.

Men Røde Kors-leder Robert Mood anslår at sjansen for at atomvåpen igjen vil bli brukt er stor. Han ber Norge slutte seg til atomvåpenavtalen.

– Røde Kors mener at det rett og slett er en forbrytelse mot menneskeverdet å tenke seg å bruke et våpen som dreper så mange uskyldige uten mål og mening, sier Mood til NTB.

Han mener at teknologiske, militære og politiske endringer gjør at det haster å øke innsatsen i arbeidet for en atomvåpenfri verden.

– Risikoen for at atomvåpen på nytt kan bli tatt i bruk øker, sier han.

Årsaken er at våpnene både er blitt mindre, lettere å bruke og at det er blitt enklere å sikte mot spesifikke mål. Samtidig er det ikke lenger kun lands øverste politiske ledere, som statsminister eller president, som sitter med atomknappen. Nå har militære ledere også mulighet til å avgjøre om de vil bruke atomvåpen mot fiendtlige mål.

– Beslutningsmyndigheten er på et lavere nivå, sier Mood.

Ber Norge slutte seg til atomvåpenavtalen

Samtidig mener han det internasjonale politiske landskapet er preget av usikkerhet, spenninger og konflikter, mens det mangler aktører som kan påta seg lederskapet i arbeidet mot atomvåpen.

– Det er urovekkende at de internasjonale institusjonene ikke viser det kraftfulle lederskapet som trengs for å ta et oppgjør med hele tankegangen og få på plass bindende, internasjonale nedrustningsavtaler og kvitte oss med hele atomvåpenspøkelset, sier Mood.

Nå håper han land som Norge vil vise større engasjement i arbeidet og slutte seg til FNs atomvåpenavtale fra 2017.

– Etter mitt syn er det ingen motsetning i å være Nato-medlem og gå inn for et forbud mot atomvåpen, sier Mood, som også mener masseødeleggelsesvåpenet har utspilt sin rolle som et godt strategisk redskap i krig.

Rettelse: I første versjon av denne artikkelen sto det at atombombene ble sluppet over Japan i 1943. Det korrekte årstallet er 1945. Feilen ble rettet 06.08.2020, kl. 12.20.