Nyheter:
ATOMAVTALEN: Irans president Hassan Rouhani under tale han holdt på TV onsdag 10. februar 2021. Rouhani sa at vesten ikke har noe annet alternativ enn å gjenopprette atomavtalen med Iran.
Foto: Iranian Presidency Office via AP, NTB
USA sier ja til å forhandle om atomavtale
Samtidig varslet utenriksdepartementet at landet letter på begrensningene på iranske FN-diplomaters bevegelsesfrihet i New York.
– USA vil akseptere en invitasjon fra EU til å delta i et møte med P5+1 og Iran for å diskutere den diplomatiske veien videre når det gjelder Irans atomprogram, sier departementets talsmann Ned Price.
Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Den trådte i kraft i 2016.
President Donald Trump trakk i 2018 USA fra avtalen og gjeninnførte harde sanksjoner mot Iran. Ett år senere kunngjorde Iran at de trakk seg fra deler av avtalen.
Krav til Iran
President Joe Biden har gjort det klart at han ønsker å gjenoppta avtalen med Iran, men har til nå krevd at iranerne tar det første skrittet.
Denne uken varslet Iran at landet vil begrense samarbeid med internasjonale atominspektører. Flere land oppfordret torsdag Iran til å ikke gå til steg som kan gjøre det umulig å gjenopplive avtalen.
Fakta om atomavtalen med Iran
- Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Den trådte i kraft i 2016.
- Avtalen, som formelt er kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), gir internasjonalt innsyn i og legger sterke begrensninger på Irans atomprogram.
- Til gjengjeld ble økonomiske sanksjoner mot Iran opphevet.
- Et viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet planla å utvikle atomvåpen.
- Iranske ledere har gjentatte ganger sagt at de ikke ønsker seg slike våpen og at formålet med atomprogrammet er fredelig.
- Iran forpliktet seg til å begrense sin anriking av uran for en periode på 15 år.
- Samtidig godtok Iran åtte års videreføring av sanksjoner mot landets program for utvikling av langtrekkende raketter.
- President Donald Trump trakk i 2018 USA fra avtalen og gjeninnførte harde sanksjoner mot Iran.
- Ett år senere kunngjorde Iran at landet trakk seg fra deler av avtalen og har blant annet trappet opp anrikningen av uran.
- Etter USAs i januar 2020 likviderte den iranske generalen Qasem Soleimani varslet Iran at de også ville se bort fra avtalens regelverk for kjernefysisk forskning og utvikling.
- USAs nye president Joe Biden har gjort det klart at han ønsker å gjenoppta avtalen med Iran, men har til nå krevd at iranerne tar det første skrittet.
Kilde: NTB
– Hvis Iran vender tilbake og innretter seg etter landets forpliktelser i henhold til atomavtalen, kommer USA til å gjøre det samme, og USA er beredt til å ta fatt på samtaler med Iran, het det i en felles uttalelse fra USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland.
Gjør om på Trump-tiltak
Samtidig som USA torsdag takket ja til EUs invitasjon, varslet utenriksdepartementet i Washington at landet letter på begrensningene på iranske FN-diplomaters bevegelsesfrihet i New York.
– Tanken her er å fjerne unødvendige hindre for multilateralt diplomati ved å lette på restriksjoner på innenlandske reiser, noe som har vært svært restriktivt, sa en talsperson for departementet.
President Joe Bidens forgjenger Donald Trump hadde begrenset iranske FN-diplomaters bevegelsesfrihet.
Trump-administrasjonen hadde også sendt tre brev til FNs sikkerhetsråd fram til Det hvite hus 19. september i fjor kunngjorde at USA hadde gjeninnført FN-sanksjoner mot Iran.
USAs fungerende FN-ambassadør Richard Mills sa torsdag at han har sendt et brev til Sikkerhetsrådet på vegne av Biden der det heter at USA formelt trekker tilbake Trumps brev.
Sanksjonstiltak som ble avsluttet i 2015 som følge av en resolusjon fra Sikkerhetsrådet, men gjeninnført av Trump i september, forblir avsluttet, står det i brevet fra Mills.
