Flere atomvåpen i verden: –Svært urovekkende

Ni land i verden hadde ved årsskiftet til sammen 9604 atomstridshoder klare til bruk. Det var 19 flere enn for ett år siden og over 330 flere enn for sju år siden.

Den samlede sprengkraften til disse våpnene tilsvarer hele 146.500 bomber av samme type som drepte 140.000 mennesker i Hiroshima i 1945.

Det kan leses i Nuclear Weapons Ban Monitor 2024. Bak står Norsk Folkehjelp, som tirsdag la fram rapporten i FN i New York.

– En svært urovekkende økning, sier Norsk Folkehjelps generalsekretær Raymond Johansen.

Klare til bruk

– Med mindre det kommer et gjennombrudd når det gjelder våpenkontroll og nedrustning, ventes det at denne oppadgående banen fortsetter i takt med at landene moderniserer og i noen tilfeller utvider arsenalene sine, sier Hans M. Kristensen.

Han leder atomvåpenprosjektet i Federation of American Scientists (FAS), som er en av hovedbidragsyterne til Nuclear Weapons Ban Monitor.

40 prosent av atomstridshodene som er klare til bruk, er utplassert på raketter som i løpet av sekunder eller minutter kan avfyres fra land eller ubåter, eller på bomber som kan slippes fra fly, går det fram av rapporten.

2727 gamle atomstridshoder ligger i tillegg lagret i påvente av å bli destruert, og også disse utgjør en risiko.

Trusler

Russiske ledere har siden invasjonen av Ukraina i februar 2023 flere ganger truet med å ta i bruk atomvåpen dersom russisk territorium trues, en åpenbar advarsel til USA og andre Nato-land om ikke å engasjere seg direkte i krigen.

I november undertegnet president Vladimir Putin også en ny atomvåpendoktrine som åpner for bruk av atomvåpen dersom landet blir angrepet med konvensjonelle våpen, mens den forrige doktrinen slo fast at slike våpen bare skulle benyttes dersom de ble angrepet med atomvåpen.

Både Russland og USA moderniser nå sine atomstridshoder, samt raketter, fly- og ubåtsystemer som kan frakte dem, konstaterte Stockholm International Peace Research Institute (Sipri) tilbake i 2023.

Frykten er særlig stor når det gjelder utvikling av taktiske atomvåpen, som i teorien kan benyttes mot begrensede mål på bakken.

Vil ha forbud

70 prosent av verdens land, som representerer 80 prosent av jordas befolkning, er nå tilhengere av et atomvåpenforbud, går det fram av rapporten.

Halvparten av verdens land har undertegnet FNs traktat om forbud mot slike våpen (TPNW), men Norge og de øvrige Nato-landene er ikke blant dem.

– Forbudet vokser seg stadig sterkere, konstaterer Johansen.

– Hvert land som undertegner, teller. Det er i urolige tider vi som verdenssamfunn må holde ekstra hardt fast ved prinsippene som beskytter oss, mener han.

Frykt for hva Russland kan finne på i Ukraina, og økt spenning i Midtøsten og på Koreahalvøya, gjør at risikoen for at slike våpen kan bli tatt i bruk, nå er like høy som under den kalde krigen, om ikke høyere, mener eksperter.

– Ikke uforenlig

Norge hevder at det vil være uforenlig med Nato-medlemskap å slutte opp om FN-traktaten som forbyr atomvåpen, men andre er uenige.

Det står ingenting i traktaten om at statsparter til FN-traktaten ikke kan delta i militære allianser der andre land har atomvåpen, påpeker Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (Ican), som i 2017 ble tildelt Nobels fredspris.

– Det stemmer at Nato-land for å overholde traktaten vil måtte endre noe av sin politikk når det gjelder alliansens kjernefysiske dimensjon, men de står fritt til å slutte opp om traktaten og delta i det som ikke har med atomvåpen å gjøre i alliansen, mener Ican.

Uteblir fra møte

Norge har i motsetning til de fleste andre Nato-landene deltatt som observatørland under de såkalte statspartsmøtene der FN-traktaten diskuteres.

De tredje statspartsmøtene pågår nå i FN-hovedkvarteret, og det er i den anledning at Nuclear Weapons Ban Monitor 2024 ble lagt fram tirsdag.

I år har imidlertid også Norge valgt å utebli fra møtet. Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) understreker at regjeringens mål fortsatt er en verden uten atomvåpen, men sier at situasjonen i Europa nå er spesiell.

– Russlands angrepskrig mot Ukraina utfordrer Europas sikkerhet på en måte vi ikke har sett siden andre verdenskrig, sier han til NTB.

– I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det avgjørende at Nato-allierte står samlet. Når vi nå har besluttet å ikke delta som formell observatør på forbudstraktatens statspartsmøte denne uka, er det på grunn av dagens sikkerhetspolitiske situasjon, sier Vad Petersson.

– Uforståelig

– Det er skuffende og uforståelige nyheter at Norge ikke deltar som observatør, sier Johansen.

– Senest før jul snakket utenriksministeren om viktigheten av å delta, slik de gjorde under de to foregående møtene, sier han.

– I Arbeiderpartiets utkast til partiprogram står det tydelig at «Norge skal engasjere seg for atomnedrustning i FN» og «føre en fremoverlent utenrikspolitikk for nedrustning og ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen», påpeker Johansen, som selv har en fortid som statssekretær i Utenriksdepartementet for partiet.

Vad Petersson sier at det på nytt kan bli aktuelt for Norge å delta på disse møtene.

– Beslutningen gjelder kun årets møte og forskutterer ikke beslutninger om norsk observatørskap i fremtiden, sier han.

Tiden er overmoden

– Våre politikere plikter å beskytte oss, og det er kun ved å jobbe for kjernefysisk nedrustning at de kan gjøre nettopp det, sier Johansen.

Han mener at tiden er overmoden, og at Norge nå bør signere FN- traktaten om forbud.

– Altfor mange europeiske og norske politikere fortsetter å tro at mer atomvåpen og mer kjernefysisk avskrekking er svaret på den trusselen som atomvåpen utgjør. De tar feil, mener Johansen.

Logisk start

– I mellomtiden kan et logisk sted å starte være å arbeide for at USA, Russland og Kina nå begynner å samarbeide om rustningskontroll og kjernefysisk nedrustning, mener han.

USA har utplassert atomvåpen både i Tyskland, Nederland, Belgia, Italia og Tyrkia , og Johansen er bekymret over at Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands påtroppende statsminister Friedrich Merz nå har tatt til orde for å bygge opp et europeisk atomvåpenarsenal.

– Økt satsing på kjernefysisk avskrekking er ikke veien å gå. Atomvåpen kan ikke brukes til noe som ikke rammer oss selv. Vi må bygge opp reell konvensjonell forsvarskapasitet, sier Johansen.

Les mer

Atomvåpenforbud: Norge uteblir fra møtet

Dommedagsklokka stilt et sekund nærmere midnatt

Kina: USA og Russland må kutte i atomvåpen først