Ekspert: Krigen kan være tapt for Ukraina

Det er flere ting som står i russernes favør, ifølge oberstløytnant og forsker ved Krigsskolen, Trygve J. Smidt. De har en betydelig overlegenhet på artillerisiden og ut ifra det vi kan se og lese av rapporter, kan de skyte opp til fem og kanskje ti ganger så mye som ukrainerne. 

Russland har også luftoverlegenhet og slipper mange hundre glidebomber over de ukrainske styrkene hver dag.

– Det vil i praksis si at de skyter ukrainerne i fillebiter, sier han.

Ettersom russerne har en betydelig overlegen kampkraft kan de tilrive seg initiativet, gjennom at de har mulighet til å kraftsamle kampkraft i så stor grad at de får fremgang. Dette må ukrainerne reagere på og bruke sine reserver for å slå tilbake, ifølge Smidt.

Februar i år trakk ukrainske styrker seg ut av byen Avdijivka. Til BBC sa talsmann for Det hvite hus, John Kirby, at dette blant annet skyldes mangel på ammunisjon. At byen falt omtales som den største endringen i krigens fronter siden russiske styrker tok Bakhmut i mai 2023. 

Avdijivka er viktig for å kontrollere området rundt Donetsk på grunn av høydedragene, som gjør det mulig å få frem forsyninger til et stort område ved fronten.

Alt kan rakne

Somlingen fra vår side i Nato med å støtte ukrainerne med primært artilleriammunisjon, har gitt russerne et tydelig overtak. For å beskytte seg mot avanserte glidebomber har Ukraina behov for mer langtrekkende luftvern. Det eneste som kan gjøre en forskjell er luftvernssystemet Patriot og kampfly med langtrekkende luft-til-luft-missiler, som blant annet F-16 kan bidra med, ifølge Smidt.

Han maler er dystert bilde for Ukraina dersom Vesten ikke klarer å levere en betydelig støtte raskt, og da mener han innen en måned eller to, og trekker frem tilsvarende situasjoner fra første og andre verdenskrig, som viser at det er mulig at de ukrainske forsvarslinjene rakner på ett eller flere frontavsnitt.

– Hvis det rakner, så rakner det i ordets rette betydning. Da går de ukrainske forsvarslinjene i oppløsning. Hvis russerne da i tillegg har klart å bygge opp en mobil og operativ reserve, så kan de få et gjennombrudd som vil gjøre at tapstallene ikke lenger er noenlunde jevnbyrdes, men fire til fem ganger høyere på ukrainsk side, sier Smidt.

Han forteller at dersom russerne får et gjennombrudd, et eller flere steder, så kan de gjøre akkurat som de gjorde med tyskerne mot slutten av andre verdenskrig. Da klarte de å bryte gjennom de tyske linjene, omfatte tyske styrker og utslette store deler av dem. Dersom disse tingene inntreffer, så er ikke det veldig lovende for Ukraina, sier han.

– Det betyr at ukrainerne risikerer å havne så bakpå at de rett og slett ikke vil være i stand til å hente seg inn igjen, forteller Smidt.

Russerne har lært

Ifølge lærer ved Krigsskolen og ekspert på russisk landmakt og konvensjonell krigføring, major Amund Osflaten, så handler angrepsoperasjoner om å oppnå lokal overlegenhet.

Han tror at russerne har innsett at en stor konsentrasjon av styrker i tid er blitt tilnærmet umulig på grunn av den ukrainske evnen til å observere og ramme det taktiske dypet ved hjelp av droner, artilleri, presisjonsvåpen, satellitteknologi og elektronisk krigføring (EK).

– Derfor konsentrerer de kampkraft i rom, men ikke tid. Med andre ord, de utfører mindre angrep i frekvens og derigjennom oppnår tilsvarende konsentrasjon uten store styrkekonsentrasjoner, sier Osflaten.

I tillegg understøttes fremgangsmåten av store volum av tung ild, sensorkapasiteter og EK. Men denne fremgangsmåten tar lang tid. Russernes taktikk er også fokusert på å benytte tung ild blant annet for å redusere personelltapene. De lar ilden gjøre jobben og ikke infanteriet, forteller Osflaten.

Russerne har hatt store tap, men Osflatens antagelse er at russerne har, etter katastrofen på Kharkiv-avsnittet høsten 2022, prøvd å styre tapene mot «expendable» styrkekategorier. Med «expendable» styrkekategorier mener Osflaten fanger og mobiliserte eller rekrutterte reserver. 

– Jeg tror de i stor grad har lyktes med å «kontrollere» tapene sine på den måten at de kan ha høye tap og samtidig bevare kompetanse i sine væpnede styrker, og til og med ekspandere, sier han.

Bruk av atomvåpen

Fordi dette er en moderne industriell krig er det mengden av tilgjengelige ressurser som er det mest avgjørende, forteller Osflaten. Han mener det er ikke er noen tvil om at Vesten, også Europa alene, har et overlegent økonomisk, teknologisk og industrielt potensial i forhold til Russland. I tillegg er det – slik han oppfatter det – ingen mangel på vilje til å gi Ukraina nødvendig støtte i Europa. 

Ifølge Osflaten er paradokset likevel at vi ikke klarer å omsette dette overlegne potensialet i avgjørende produksjon av nødvendige ressurser, spesielt artilleriammunisjon og luftvernmissiler. Selv om frontene er relativt stabile for øyeblikket, mener han at det er viktig å være klar over at det er de lange linjene med tanke på ressurser som er avgjørende.

Osflaten forteller at hvis grafene går i feil retning, og Ukraina derfor kan være dømt til å tape krigen innen noen måneder, er det ingenting vi kan gjøre noe med fordi vi ikke kan forsere produksjon av sentrale elementer. Derfor kan vi ikke basere oss på å gi nødvendig støtte når «situasjonen i Ukraina krever det».

– Det betyr at krigen allerede kan være tapt for Ukraina selv om det ikke direkte virker slik på situasjonen i dag, sier han og legger til:

– Når de ukrainske styrkene ikke lenger kan holde tilbake russisk fremgang er det for sent. Vi kan intervenere, men det betyr sannsynligvis verdenskrig og derfor også sannsynligvis bruk av atomvåpen.

Reportasje

Soldaten «Mars»: – De er her for å drepe ukrainere