Nyheter:

Etnisk armenske soldater i byen Stepankert Nagorno-Karabakh. Etter seks ukers kamper er det nå undertegnet en våpenhvile mellom Armenia og Aserbajdsjan.

Våpenhvile mellom Armenia og Aserbajdsjan

Partene har undertegnet en avtale om full våpenhvile i Nagorno-Karabakh, opplyser Russlands president Vladimir Putin.

Publisert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Putin opplyste natt til tirsdag at han, Armenias statsminister Nikol Pasjinian og Aserbajdsjans president Ilham Alijev har skrevet under på en uttalelse der de erklærer full våpenhvile i Nagorno-Karabakh fra midnatt Moskva-tid (klokken 22 norsk tid mandag).

– Vi har tro på at enigheten vil skape de nødvendige betingelsene for en langsiktig og fullverdig avtale om krisen rundt Nagorno-Karabakh, på et rettferdig grunnlag, og i det armenske og aserbajdsjanske folkets interesser, sier Putin.

Han opplyser også at de to partene i konflikten allerede er i gang med utveksling av krigsfanger og falne.

Stormet regjeringsbygg

Den russiske presidentens uttalelse ble kunngjort en times tid etter at den armenske statsministeren meldte om våpenhvilen på sin Facebook-side. Der kaller Pasjinian avgjørelsen smertefull, men nødvendig.

«Kjære landsmenn, brødre og søstre. Jeg tok en veldig vanskelig avgjørelse for meg og oss alle. Jeg har undertegnet en avtale om å avslutte konflikten i Nagorno-Karabakh, med Russlands og Aserbajdsjans presidenter», skriver han.

Senere natt til tirsdag samlet tusener av demonstranter seg utenfor regjeringsbygningen i Armenias hovedstad Jerevan for å vise motstand mot avtalen.

Noen hundre av dem tok seg inn i bygget der de knuste vinduer og saumfarte kontorer, opplyser en AFP-journalist på stedet.

Demonstranter tok seg inn i regjeringsbygget i Jerevan for å protestere mot våpenehvilen.

Aserbajdsjansk fremrykking

Avtalen har til hensikt å avslutte seks uker med kraftige sammenstøt i Nagorno-Karabakh, der 1.200 mennesker er bekreftet døde på begge sider. Det reelle antallet døde anslås å kunne være mye høyere.

– Jeg har tatt denne beslutningen som følge av grundig analyse av den militære situasjonen, uttaler Pasjinian, etter at styrker fra Aserbajdsjan har rykket betydelig fram i kampen mot armenskstøttede separatister i Nagorno-Karabakh.

Søndag sa Aserbajdsjans president Ilham Alijev at hans styrker hadde tatt kontroll over byen Sjusja i Nagorno-Karabakh. Armenia benektet lenge at byen var inntatt, men mandag kveld innrømmet en talsperson for de armenske myndighetene i Nagorno-Karabakh at det stemmer.

Aserbajdsjanske soldater avfyrer granater under konflikten i Nagorno-Karabakh.

– Vi må dessverre innrømme at en serie fiaskoer følger oss, og byen Sjusja er helt utenfor vår kontroll, sa Vagram Pogosian, en talsperson for presidenten i Nagorno-Karabakh, i et innlegg på Facebook.

Sjusja, som ligger bare ti kilometer fra Nagorno-Karabakhs hovedstad Stepanakert, har en svært viktig plassering i regionen, langs den viktigste hovedveien.

Helikopter skutt ned

Tidligere mandag skjøt Aserbajdsjan ned et russisk militærhelikopter nær grensen til den aserbajdsjanske eksklaven Nakhitsjevan i Armenia, 7 mil unna Nagorno-Karabakh. To besetningsmedlemmer ble drept og en tredje person ble såret.

Aserbajdsjan var raskt ute med å be Russland om unnskyldning. Handlingen var en ulykke og var ikke rettet mot Moskva, het det i beklagelsen.

Russlands forsvarsdepartement opplyste at helikopteret fulgte en militærkolonne, hvis oppdrag ikke ble nevnt. Russland har en stor militærbase i Armenia, men den ligger 15 mil unna stedet der helikopteret ble skutt ned.

Russland har en forsvarspakt med Armenia, men har så langt fastholdt at de ikke vil dras inn i konflikten med Aserbajdsjan med mindre armensk territorium er truet.

Aserbajdsjan har i seks uker vært i krig med armensk-støttede separatister i Nagorno-Karabakh.

Nagorno-Karabakh er internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan, men kontrolleres av armenske separatister og har i dag en befolkning som stort sett er armensk.

– Armensk overgivelse

Avtalen som nå er inngått, er den beste mulige løsningen i den nåværende situasjonen, mener Pasjinian.

Aserbajdsjans president Ilham Alijev var sistemann ut som kommenterte avtalen natt til tirsdag. Det gjorde han i en tale på fjernsyn.

Aserbajdsjans president Ilham Alijev.

Avtalen er i realiteten en kapitulasjon fra fienden Armenia, uttalte han.

– Vi tvang ham til å skrive under på dette dokumentet, sa Aliyev om Pasjinian.

– Dette er i all hovedsak en kapitulasjon, sa Aliyev videre.

Aserbajdsjans president sa samtidig at avtalen er av historisk betydning. Videre setter avtalen kort tidsfrist for Armenia til å trekke sine styrker ut av Nagorno-Karabakh, mens Russland og Aserbajdsjans allierte Tyrkia skal se til at våpenhvilen implementeres, uttalte Aliyev.

Nagorno-Karabakh

* En region i Aserbajdsjan nær grensen til Armenia, der det bor om lag 145.000 mennesker. Nesten alle er etniske armenere.

* Internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan, men siden 1994 har armenske separatister hatt kontrollen over området.

* Til tross for armensk dominans var Nagorno-Karabakh en del av Aserbajdsjan i sovjettiden.

* I 1988 prøvde det lokale parlamentet å få området lagt under Armenia, noe som førte til krig i 1991 da Sovjetunionen falt fra hverandre.

* Rundt 30.000 ble drept, og over én million mennesker ble drevet på flukt under krigen. Tre av fire flyktninger er aserbajdsjanere.

* Armenskstøttede separatister sikret seg kontroll over Nagorno-Karabakh og flere omkringliggende regioner.

* Våpenhvile ble inngått i 1994, men ingen fredsavtale. Områdets status er fortsatt uavklart. 27. september brøt det ut harde kamper mellom armenske og aserbajdsjanske styrker.

* Flertallet av befolkningen både i Armenia og Nagorno-Karabakh er kristne og tilhører den armensk-ortodokse kirken. I Aserbajdsjan er flertallet av innbyggerne muslimer.

Powered by Labrador CMS