Ekspert frykter angrepene i Nagorno-Karabakh utløser en stor konflikt

– Det er forferdelig. Vi hadde håpet de kunne komme til en endelig fredsavtale, noe som er langt på overtid, sier Berit Lindeman om Aserbajdsjans angrep i Nagorno-Karabakh.

Generalsekretæren i Den norske Helsingforskomiteen sier at en krig i Nagorno-Karabakh ikke vil påvirke Norge direkte, men at det gjør en allerede urolig region mer eksplosiv.

Aserbajdsjanske myndigheter kaller angrepet en «antiterror-operasjon» satt i gang for å stanse «provokasjoner i stor skala».

Ifølge internasjonal rett er Nagorno-Karabakh en del av Aserbajdsjan, men området har vært kontrollert av armenske separatister siden Sovjetunionens oppløsning.

De armenske separatistene har lovet at de vil legge ned våpnene og la seg avvæpne, ifølge Reuters. AFP melder at Aserbajdsjan bekrefter at de vil forhandle integrering av Nagorno-Karabakh torsdag.

– Armenia og Aserbajdsjan er erkefiender. Det er enda vanskeligere å se hvordan de skal kunne enes om en varig løsning, men det er fremdeles mulig, sier Lindeman.

Våpenhvile i 2020

Forholdet mellom Armenia og Aserbajdsjan og området Nagorno-Karabakh har vært betent over lang tid.

Det har vært et mål for aserbajdsjanske myndigheter å vinne tilbake kontrollen over eget territorium i og rundt Nagorno-Karabakh, som Armenia tok kontroll over under den første krigen på 1990-tallet.

I 2020 gikk Aserbajdsjan til angrep og holdt på å vinne tilbake hele regionen.

Da Aserbajdsjan gjenerobret tidligere okkuperte territorier, utslettet armenerne bygninger, minnesmerker og minela området før de dro.

En våpenhvileavtale fremforhandlet av Moskva gjorde at armenerne beholdt deler av Nagorno-Karabakh, men måtte gi fra seg store landområder som Aserbajdsjan ikke hadde greid å gjenerobre.

Likevel har det vært trefninger mellom landene, også ved grensen.

120.000 armenere

For at Armenia skal kunne forsyne befolkningen i Nagorno-Karabakh, må de reise gjennom Aserbajdsjan og Lachin-korridoren.

Lachin-korridoren er landområdet mellom Nagorno-Karabakh og Armenia.

Ifølge førsteamanuensis Helge Blakkisrud ved Universitetet i Oslo innførte Aserbajdsjan en blokade av Lachin-korridoren.

– Det har vært svært begrensede muligheter til å få medisiner, personer og varer inn og ut av Nagorno-Karabakh siden desember i fjor, sier han.

Russland bidrar med fredsbevarende styrker i området, men mange av disse ble flyttet ut på grunn av Russlands krig mot Ukraina.

Blakkisrud sier det egentlig skjedde et positivt gjennombrudd dagen før Aserbajdsjan gikk til angrep: For første gang på lang tid fikk Røde Kors tillatelse til å levere nødhjelp til Nagorno-Karabakh.

– Men nå bruker Aserbajdsjan muligheten til å legge press på utbryterrepublikken og få bedre kontroll over regionen. Det vil sannsynligvis føre til at armenerne på sikt i stor grad vil måtte forlate byen. Det er fortsatt 120.000 som holder stand der, sier Blakkisrud.

– Kan bli en kjempestor konflikt

Berit Lindeman forteller at Russland heller ikke har vist noen interesse for å komme videre med fredsavtalen eller sikre at våpenhvileavtalen i Nagorno-Karabakh blir overholdt.

– Så gikk den armenske statsministeren ut forrige uke og sa at det var en tabbe å stole på Russland. Det har vekket enorm oppsikt, sier hun.

Samtidig har Armenia søkt støtte fra USA. En talsperson for USAs kommando i Europa og Afrika (EUCOM) opplyste i forrige uke at 85 amerikanske soldater skulle trene sammen med 175 armenske soldater i denne perioden.

– Dette er en suppe. Iran støtter Armenia, Tyrkia støtter Aserbajdsjan og så videre. Man har et  regionalt lappeteppe av allianser. Da gir det potensial for at dette kan bli en kjempestor konflikt, sier Lindeman.

Nyheter

Støtter Aserbajdsjans «antiterror-operasjon»