Nagorno-Karabakh kan bli tømt for armenere

Aserbajdsjan har tatt kontroll over området, og det er frykt for at området kan bli helt tømt for armenere.

Traktorer, biler, busser og lastebiler er proppfulle av sultne og utslitte armenske familier på flukt. Kjøretøyene danner køer på flere mil ut fra den nylig beseirede utbryterklaven Nagorno-Karabakh.

13.550 av 120.000 etniske armenere med hjemsted Nagorno-Karabakh har forlatt Aserbajdsjan, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Narine Shakaryan, bestemor til fire kom seg over grensen til Armenia i svigersønnens gamle bil sammen med seks andre personer med tilhørende bagasje. De kjørte 77 kilometer på 24 timer, forteller Shakaryan til Reuters.

– Vi dro for å holde oss i live, ikke for å leve, understreker hun.

Langvarig konflikt

Berit Lindeman, generalsekretær i Helsingforskomiteen, sier at flyktningstrømmen er den foreløpige kulminasjonen på en svært langvarig konflikt.

– Aserbajdsjan har tatt full kontroll over et område som har vært omstridt i hundre år. Det finnes ikke tillit mellom aserbajdsjanere og armenere, fastslår hun.

Flertallet av befolkningen i både Armenia og Nagorno-Karabakh er kristne, mens flertallet i Aserbajdsjan er muslimer.

Det er ikke en religiøs konflikt, sier Lindeman. Men hun legger til at da Armenia tok kontroll over enklaven Nagorno-Karabakh i 1994 etter en to år blodig krig, tok de ikke noe hensyn til aserbajdsjanerne som bodde der.

600.000 personer ble internt fordrevne, og aserbajdsjanerne mistet sine rettigheter. Husene deres ble overtatt av armenerne, og de jevnet minnesmerker og moskeer med jorda.

– Denne historien kjenner armenerne godt til. De frykter klart at de vil oppleve noe av det samme, selv om myndighetene i Aserbajdsjan har garantert at de ikke tvinge noen til å reise og at de skal garantere for innbyggernes sikkerhet, sier Lindeman.

Vanskelig flukt

De etniske armenerne som har klart å komme seg til Armenia forteller opprivende historier om kamper, drepte sivile, og vanskelig flukt.

– Vi tok med det vi kunne, og dro. Vi vet ikke hvor vi skal. Vi har ingen steder å reise, sier 69 år gamle Petya Grigoryan til Reuters i grensebyen Goris.

Reuters har ikke vært i stand til å bekrefte beretninger om militæroperasjonen inne i Karabakh. Aserbajdsjan har sagt at militæraksjoner ikke har vært rettet mot sivile.

Preget av panikk

– Flukten vi ser i dag, er preget av panikk, men jeg er redd for at hele enklaven på sikt kan bli tømt for armenere, sier Lindeman.

Helsingforskomiteen er bekymret for sikkerheten til armenerne som fortsatt er i enklaven, og de som er på flukt.

– Aserbajdsjan har lovet å ikke tvinge noen til å reise, og det er per i dag ikke noe som tyder på det. Armenerne ønsker selv å reise fordi de frykter for hva som vil skje med dem, dersom de blir, sier Lindeman.

Kan bli boende

Armenerne har ikke mistet retten til å bo i Nagorno-Karabakh med sin kultur og sitt språk selv om Aserbajdsjan har tatt over kontrollen, sier Lindeman.

Aserbajdsjan har gjentatte ganger sagt at de vil garantere for sikkerheten til armenere som blir boende.

– Men spørsmålet er om de stoler på det, og om de vil bo under aserbajdsjansk kontroll, sier Lindeman.

Armensk kultur i Nagorno-Karabakh kan gå en dyster fremtid i møte, tror hun.

Taiwan-spesial

– Om det blir krig, har ikke befolkningen noe sted å flykte