Leder ny Nato-avdeling i Canada: – Utviklingen i Arktis er helt sentral for Norge

– Mange tenker at det å gjennomføre tiltak som reduserer klimagassutslipp vil gå ut over militær kapabilitet. Det er mye forskning i Nato-land om hvordan vi kan videreutvikle militær evne og slagkraft som også reduserer utslipp, både med tanke på energibruk, verdikjeder og logistikk for å nevne noe.

Det sier Martin Aarnæs. Han har vært  i kanadiske Montréal i seks uker, og han er en av flere nordmenn som jobber på et av Natos Center of Excellence (COE). 

Det nyoppstartede senteret jobber med klimaendringer og sikkerhet i alliansen, og Norge forpliktet seg til å bidra til senteret under Natos toppmøte i Vilnius tidligere i år.   

Oppstartsfasen

Senteret er delt inn i fem seksjoner, der Aarnæs er leder for internasjonalt samarbeid og samfunnskontakt. Per nå er de syv personer. De skal bli nesten 30 til.  

Det er over 5,500 kilometer over Nord-Atlanteren fra bondegården på Ørje i Indre Østfold, der Aarnæs kommer fra, til fransktalende Montréal. Det var den kanadiske statsministeren Justin Trudeau som tok initiativ til å lage et eget Nato-senter for klima og sikkerhetspolitikk i 2021. Etter det gikk utviklinga ganske raskt, forteller Aarnæs.

Han jobber sammen med elleve andre nasjoner for å få senteret fullt operativt.  

– Det er morsomt å være med fra start. Vi bidrar til både å forme senteret og å kunne påvirke det med norske øyne og tydeliggjøre det som er viktig for oss. Utviklingen i nordområdene og Arktis er jo helt sentral for Norge, og der skjer det veldig mye, sier Aarnæs.  

Russisk remilitarisering

Forutsetningene for økt aktivitet både på sivil og militær side bidrar til at Russland ser på nordområdene på en annen måte enn det de har gjort tidligere, sier han. 

– Russland har remilitarisert russisk Arktis de siste 10-15 årene. Det er jo fordi de forventer at det blir mer aktivitet, og ikke minst kamp om ressursene.

Det er få andre steder i verden som merker klimaendringene raskere enn polene. Oppvarminga av Arktis går mye fortere enn den globale gjennomsnittlige oppvarminga. Flere ressurser og handelsruter kommer til å bli tilgjengelige. 

Nyheter

– Ser fram til å ha flere nordmenn i Norfolk

I takt med at forholdet mellom EU og Nato og Russland og Kina gradvis blir verre, vil Arktis også være et område der stormaktsrivaliseringa vil få konsekvenser for Norge, ifølge rapporten «Et varmere Arktis i en kald krig» fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Kina erklærte seg blant annet som en «nær-arktisk stat» i 2018 og har store interesser i området. 

– Naturressursene som nå blir mer tilgjengelige for Russland i Arktis, kommer til å være viktige i tida fremover, og det inkluderer kinesiske interesser. Dette er jo ting som har stor betydning også for Norge. Klimaendringene er sentral årsak til hvorfor Arktis blir mer tilgjengelig som område. Det kommer til å ha konsekvenser for oss og kravene til Forsvaret, sier Aarnæs. 

I tillegg kommer mer ekstremvær til å gjøre det vanskeligere å kunne øve og gjøre oppgaver, og framtidas forsvar vil være avhengig av å ha materiell og framkomstmidler som tåler å jobbe under hardere og mer ustabile værforhold. 

– Når du utvikler militære plattformer skal de ofte ha en levetid på 40-50 år. Her er det jo mange som er opptatt av at både disse militære kapabilitetene kommer til å operere under helt andre klimatiske forhold i dette tidsperspektivet, men også at de skal være robuste nok til å tåle den grønne omstillinga vi går gjennom, sier Aarnæs.

Framtidige sårbarheter

I Norge er det Sjøforsvarets fartøyer og Luftforsvarets fly som står for mesteparten av Forsvarets utslipp. Forsvaret står for 0,5 prosent av Norges totale utslipp, og har som mål å kutte en femtedel av utslippene fra operativ virksomhet innen 2030. 

Det å ha et klimaregnskap fra forsvaret er ikke gjengs i alle Nato-land, som igjen kan lære av hvilke deler av det norske Forsvaret som har størst utslipp. 

– Det er jo en struktur vi er låst til, til en viss grad, hvor det er begrenset med mulighet per nå til å bruke alternative fremkomstmidler. Hvis forsvarssektoren skulle redusert sitt klimaavtrykk, så hadde det vært veldig lett å bare seile og fly mindre. Men det er ikke aktuelt før alternativer er på plass, samfunnsoppdraget kommer først, sier Aarnæs og fortsetter:

– Her er det jo et selvstendig poeng, at militære plattformer går på fossilt drivstoff, som jo vil fases ut etter hvert. Dette peker vi spesifikt på. Hvis forsvarssektoren er den eneste som bruker diesel i 2070, er det en sårbarhet. 

Kronikk

Norske myndigheter bør være forberedt på de potensielle konsekvensene av klimaendringene