Brudd i lønnsoppgjøret i staten

– Avstanden mellom partene var så stor at vi nå er nødt til å få hjelp fra Riksmekler for å komme i mål med en ny hovedtariffavtale, sier leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat.

Det økonomiske tilbudet og innretningen på dette, var ikke mulig å akseptere, sier hun videre.

– Akademikerne gikk inn i årets lønnsoppgjør for å styrke hovedtariffavtalen slik at staten kan konkurrere med andre sektorer om kunnskapsarbeidere og spisskompetanse. Vi ønsket blant annet mer fleksibilitet for virksomhetene i lønnsdannelsen. Dessverre kommer vi ikke i mål uten hjelp fra Riksmekleren, sier Nordli.

Unio valgte også å bryte forhandlingene med staten.

– Statens tilbud var rett og slett for dårlig. Jeg er skuffet over at staten ikke tar større ansvar for sine ansatte, sier Unio stat-leder Guro Lind.

Unio, som er hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede, organiserer rundt 35.000 medlemmer i staten. De største gruppene er forskere og politiansatte.

– De siste to årene har lønnsutviklingen i staten vært vesentlig lavere enn i privat sektor, og også lavere enn i industrien. Årets lønnsoppgjør må gjøre noe med dette lønnsgapet. Vi kan ikke akseptere at ansatte i staten med høy kompetanse og viktige oppgaver, år etter år kommer dårligere ut enn andre grupper, sier Lind.

Meklingen starter 2. mai og fristen for å komme til enighet er midnatt til 24. mai.