Nyheter
Lokker med mye overtid – Arbeidstilsynet er skeptisk
Etterretningsbataljonen på Setermoen lyser ut flere stillinger der de lover lange ferier og fri som følge av mye overtidsarbeid og øvelser. Overtid skal ikke brukes som fast ordning, sier Arbeidstilsynet.
Etterretningsbataljonen trenger folk. De lyser derfor ut stillinger som etterretningsoperatør, analytikere og operatører til elektronisk krigføring.
Annonsene frister med et sammensveiset miljø, som hovedsakelig består av akademikere og personell med høy teoretisk kompetanse.
De lokker også med en stor mengde overtidsarbeid og øvingsaktivitet.
– Det kan tyde på at de bruker overtid som en fast ordning. Det åpner ikke regelverket for at man kan gjøre.
Det sier Anette Østmoe Farstad, seksjonsleder i Arbeidstilsynet.
Tolv uker ferie
Etterretningsbataljonen (EBN) bistår med beslutningsgrunnlag for militære og sivile beslutningstakere. Avdelingen holder til på Setermoen i Bardu kommune, og er underlagt Hæren.
I utlysningstekstene skriver arbeidsgiveren at «Gjennom overtidsarbeid og øvingsaktivitet vil du opparbeide deg et stort antall avspasseringstimer som gir mulighet til lange ferier og friperioder.»
Videre går det frem av annonsene at de ansatte i Etterretningsbataljonen som følge av dette «normalt» har tolv uker ferie og fri i løpet av et år. Altså syv uker mer enn de fleste arbeidstakere.
Farstad i Arbeidstilsynet sier lovligheten kommer an på hva som er grunnen til at arbeidstakerne må jobbe overtid, og at det kan oppstå situasjoner der ansatte må jobbe mye i perioder.
Men seksjonslederen sier at dersom ansatte har et forutsigbart høyt antall overtidstimer, år etter år, så tyder dette på at overtidsarbeid blir brukt som en fast ordning.
– Det er ikke lov, sier hun.
Kan tyde på for lav grunnbemanning
Overtidsarbeid er arbeid utover grensen for alminnelig arbeidstid. For at arbeidsgiver skal ha lov til å pålegge arbeidstakerne å jobbe mer enn vanlig arbeidstid, må det være et særlig og tidsavgrenset behov for det.
Arbeidsgiver kan altså ikke planlegge med bruk av overtid - det skal ikke bli brukt som en fast ordning, påpeker Arbeidstilsynet.
– Hvis en virksomhet har et jevnt behov for at arbeidstakerne jobber utover vanlig arbeidstid, kan det for eksempel tyde på at grunnbemanningen er for lav eller at de må organisere arbeidstiden annerledes. Det må de løse på andre måter enn å bruke overtidsarbeid, sier Farstad i Arbeidstilsynet.
Ifølge tidligere uttalelser av Trond Nilsen stabssjef i Hæren har de det siste året jobbet systematisk for å redusere soldatenes arbeidsbelastning. Arbeidet har ført til en nedgang på 57 prosent på brudd på Arbeidsmiljøloven fra i fjor til i år.
Mengden avspaseringstimer som de ansatte sitter igjen med på slutten av hvert kvartal, har gått ned med 15 prosent i samme periode, sa Nilsen. Høsten 2023 var sykefraværet i Hæren nede på 1,67 prosent.
Stiller ikke til intervju
Forsvarets forum la torsdag frem Arbeidstilsynets kritikk overfor sjef for Etterretningsbataljonen, Øyvind Berg.
Vi har også bedt om et muntlig intervju slik at Berg kan legge frem bataljonens synspunkter og nyansere saken. Særlig har vi bedt om at han kommenterer hvorfor de har formulert utlysningen slik de har gjort og om det er forhold som våre lesere bør være klar over knyttet til overtidsbruken.
Bataljonssjefen har vist til Hærens kommunikasjonsavdeling. Kommunikasjonssjef i Hæren, oberstløytnant Lars Strøm, sier Berg ikke har kapasitet til å besvare spørsmål om stillingsannonsen innen fredag ettermiddag.
