Kadett: Regelverket som styrer vår hverdag, er et lite lappeteppe

En bauta i norsk arbeiderbevegelse, Martin Kolberg (Ap), gjentok nylig i offentligheten et budskap som klinger godt blant Forsvarets militære studenter, nemlig: «fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen». Hvorfor resonnerer det med kadetter ved krigsskolene spør du?

Fordi vi i tiden etter utdanningsreformen har blitt forsøkt fratatt retten til fagorganisering.

Historisk sett har alle under utdanning i Forsvaret vært organisert i en tjenestemannsorganisasjon, som ikke er overraskende når man ser på organisasjonsgraden i Forsvaret under ett. Håvard Lismoen anslo i 2004 organisasjonsgraden til å være mellom 80 og 90 prosent av totalt antall ansatte, og denne trenden har vedvart.

Store omveltninger

I særlig de fem siste tiår har NOF (Norges offisers- og spesialistforbund) og BFO (Befalets fellesorganisasjon) demonstrert hvor viktig det er at de innehar rollen som en aktiv part overfor kadetter og elever. Spesielt når utdanningsordningene og personellforvaltningen til stadighet blir endret.

Les også:

Usikker fremtid for ingeniørutdanningen i Forsvaret

Den siste store omveltningen skjedde raskt. Den kom i 2018 og het utdanningsreformen i Forsvaret.

I en årrekke har NOF fått tilsendt en oversikt over nye offiserskull ved krigsskolene slik at medlemssystemet og de medfølgende rettigheter kan oppdateres. I 2018 kom det ingen liste. NOF sendte mail for å etterspørre en slik oversikt og fikk til svar at fagforeningene ikke lenger har partsrettigheter overfor personell under utdanning. Nå er kadetter «ikke-ansatt under utdanning på tilnærmet lik vernepliktige vilkår».

Dette er en personellkategori som ikke finnes.

Ikke ansatt eller vernepliktig

Regelverket som styrer vår hverdag, er et lite lappeteppe hvor regler for ansatte og regelverk for vernepliktige er satt sammen. Som følge av denne forvaltningsmessige rariteten har det oppstått hull i regler og de rettigheter den enkelte kadett har. Forsvarets høgskole så på kadettmassen som hverken ansatte eller helt vernepliktig og fratok kadetter retten til å fagorganisere seg.

Heldigvis fortsatte fagforeningene å ivareta denne personellgruppen.

I høst ble tre stykker ved Krigsskolen spurt om de var fagorganisert før en tre måneders utveksling til Nord-Makedonia. De behøvde nemlig forsikringene som fagforeningene tilbydde. Dette kan noen si er en fallitterklæring hos en arbeidsgiver som anerkjenner at arbeidstakeren ikke er godt nok forsikret og ser behovet for forsikringene fagforeningene tilbyr.

På den ene siden ønsker man altså ikke fagforeninger i nærheten av soldater inne til bachelorutdanning, mens man på den andre siden bryter organisasjonsfriheten arbeidstakere har i Norge ved å tvinge frem medlemskap i nettopp fagforeninger.

Under de timer brukt på Krigsskolens bibliotek har en analogi stukket seg ut på side 200 i boken til Ståle Wig Seierherren: «I 1964 stod en amerikansk far med sønnen sin i Hyde Park i London og kastet frisbee. På den tiden var det få som hadde sett en frisbee i England. I parken stoppet flere opp. Til slutt gikk en brite bort og spurte: «Unnskyld meg, jeg har fulgt med dere i et kvarter her. Hvem er det som vinner?».

På samme måte kan vi se på samarbeidet mellom krigsskolene og fagforeningene som frisbeekasting, hvor det handler om å bli gode sammen uten å erklære en vinner eller taper.

Et særlig behov i Forsvaret

Fagforbundenes medlemmer har jo bare én arbeidsplass: Forsvaret. Derfor ønsker vi å videreutvikle og forbedre krigsskolene som en leverandør av utdanning med høy kvalitet, samtidig som rettigheter og vilkår for personellet ivaretas. Andre studenter i universitets- og høgskolesektoren kan fagorganisere seg, men det er et spesielt behov for fagbevegelsen for kadetter og elever ettersom utdanningen krever plikttjeneste i Forsvaret etter uteksaminering.

Les også:

NOF og BFO: Forsvarssjefen må bidra til å løse pensjonssaken

Uten fagforeninger hadde ansettelsesforhold i Forsvaret vært betydelig dårligere.

Fra starten av 1900-tallet hvor levelig lønn ble kjempet frem, boforhold, messeforholdene og matstellet drastisk forbedret til dagens store kamp som at lønn skal være pensjonsgivende. Øvelses-, vakt- og andre tillegg etter Arbeidstidsavtalen i Forsvaret (ATF) kan utgjøre opp mot 60 prosent av årslønnen til forsvarsansatte, men teller ikke med i pensjonsgrunnlaget. Denne kampsaken er et konkret eksempel på hvordan Forsvarets viktigste ressurs – personellet – blir nedprioritert og kan ende opp som nærmest minstepensjonister etter å ha tjent landet sitt i et helt yrkesliv.

Verdien av et organisert arbeidsliv

Fagforeningenes kamp for bedre rettigheter og vilkår for norske soldater er en avgjørende del av personellforvaltningen når man ser alle de seirene som er vunnet av fagforeninger gjennom de siste hundre årene. Det står på ønskelisten til kadetter i år å bli inkludert i personellgruppene som er en del av det organiserte arbeidslivet i Forsvaret.

For å avslutte, det er denne frisbeekastingen mellom Forsvaret og fagforeningene som er så viktig for å sikre respekt, rettigheter og tjenestevilkår som gir grunnlag for en god videre karriere i Forsvaret.

Jeg tar det som en grunnforutsetning at forsvarsledelsen og Forsvarsdepartementets ledelse ser den samme verdien som vi kadetter ser i et organisert arbeidsliv.