I årsrapport, etter årsrapport, etter årsrapport, starter tre ulike generasjoner generaladvokater med å beklage forsinket rapport, samtidig som kraftige stikk blir sendt til militære sjefer.
«Myndigheten militære sjefer er gitt til å ilegge sitt undergitte personell refselse – uten å være pålagt å kontrollere vedtaket med en jurist på forhånd – er mer eller mindre enestående, hvis en ser bort fra domstolen og påtalemyndigheten i politiet.» skrev Lars Morten Bjørkholt da han var generaladvokat, i årsrapporten for 2016.
Forsvarets forum har gått gjennom årsrapportene tilbake til 2011, og i samtlige blir frustrasjonen over manglende innrapportering nevnt.
Snart er det duket for 2018-rapporten. Sigrid Redse Johansen forteller at også årets rapport vil bestå av noen tilsvarende linjer. Hun er konstituert generaladvokat og dette blir hennes andre rapport av dette slaget.
– Jeg har ikke begynt å skrive på den fordi det fremdeles er et visst etterslep, så jeg kommer til å kommentere det, forteller hun til Forsvarets forum.
Les også saken om at Forsvaret mangler oversikt over seksuallovbruddene de har politianmeldt. I 40 prosent av sakene kjenner de ikke til utfallet, og i majoriteten av de henlagte sakene, kjenner de ikke grunnen til henleggelsen.
Kan føre til lovstridige refselser
– Dette har vi mast om år etter år, forteller tidligere generaladvokat Lars Morten Bjørkholt, som hadde stillingen mellom 2014 og 2018.
Alle refselser som er gitt i Forsvaret, skal kontrolleres av en jurist.
– Det er det vi kaller for en legalitetskontroll. Vi sjekker at refselsen er i tråd med lovverket.
Bjørkholt sier at denne innrapporteringen og kontrollen er viktig for hele refselsessystemet, «slik at de som blir ilagt refs har tillit til systemet».
– I ytterste konsekvens kan det være ilagt refselser som ikke er i tråd med regelverket, forklarer han.
Startet rundt 2000-tallet
Arne Willy Dahl hadde stillingen som generaladvokat mellom 1988 og 2014 og har også tatt del i denne «masingen».
– Det er et av de evige spørsmålene, fordi det er viktig for rettsikkerheten at du får kontrollert refselsen. Hvis sjefene ikke sender inn, så får ikke vi kontrollert, sier han.
Dahl tror forøvrig det er to hovedårsaker til denne manglende innrapporteringen.
– Det ene er en hyggelig grunn, og det er at soldatene er blitt så snille at det ikke refses så ofte som før. Da kommer man litt ut av rutinen som sjef, forteller han.
Den andre er ikke like hyggelig, fortsetter han, og forklarer at han tror det henger sammen med nedskjæringen i administrativt personale.
– Dette var stort sett rutinerte damer i kontorstillinger som hadde kontroll på sakene. De finnes ikke lenger. Dermed så blir det mer sårbart, forteller han, og legger til at det begynte å gå dårligere rundt tidlig 2000-tallet.
Da skjedde det store reorganiseringer i Forsvaret, forklarer han.
Se hva folk i Forsvaret er blitt refset for siden 2014 i grafen under:
Tungvint rapporteringssystem
Også Bjørkholt tror at noe av årsaken ligger i at det ofte går lenge mellom hver refselse.
– I tillegg er rapporteringsregimet ganske rigid, forklarer han.
Når en refselse blir skrevet, skrives den på papir med gjennomslag, slik at man ender opp med fem eksemplarer. Et av disse kalles kontrolleksemplaret.
På månedlig basis skal kontrolleksemplarene på alle refselsene i et kompani, samles sammen av en høyere sjef. Disse skal deretter sendes inn til krigsadvokatene for kontroll – per post. Etter at krigsadvokatene har vurderte refselsene sender krigsadvokatene dokumentene tilbake – per post. Regelen sier at krigsadvokaten skal sende dokumentene tilbake til nærmeste oberst – som deretter skal sende kontrolleksempelarene til generaladvokaten. Generaladvokaten ser over refselsene: uttalelsene fra krigsadvokatene og hva avdelingene har gjort med det krigsadvokaten påpekte. Deretter sender generaladvokaten kontrolleksemplarene til sjefene for driftsenhetene. Fortsatt per post.
Har du innspill til denne saken? Send journalisten en e-post eller bruk den krypterte meldingsappen Signal - Private Messenger og send melding til 40480914.
Årets etterslep mindre
Årets rapport skulle egentlig kommet i disse dager, men da Generaladvokaten trodde alt for 2018 var inne, kom det noen etterslepere. Det er likevel mindre enn det har vært tidligere.
– Det er kommet pålegg fra høsten 2018 om at de militære sjefene skal sende inn en månedlig rapport, uansett om det er skjedd refselse eller ei, forteller hun.
Likevel er det en grunn til å fortsette å legge trykk på at det skal sendes inn, mener Redse Johansen.
Det har riktignok hendt kun én gang i løpet av hennes tid som generaladvokat, at hun har kommet over en refselse hvor hun mente saken var så alvorlig at den burde blitt vurdert som en straffesak, og ikke en disiplinærsak.
– Da er det er lite hensiktsmessig hvis det skjer bortimot et år etter at det skjedde, legger hun til.
*****
Forsvarets forum spurte forsvarssjefen hva han tenker om at hans egne militære sjefer ikke rapporterer inn refselsene de deler ut, på et nivå som tilfredsstiller den militære påtalemyndigheten.
Talsperson for forsvarssjefen Roar Wold, sier at Forsvarsstaben høsten 2018 sendte et brev om rapportering av disiplinærsaker, til alle driftsenhetene i Forsvaret med disiplinærmyndighet. I brevet pålegges driftsenhetene å rapportere fast, uavhengig om det har blitt ilagt refselse eller ikke.
– Forsvarssjefen forventer at hans driftsenheter følger opp alle de pålegg han gir dem, skriver Wold videre i en e-post.
