Nyheter:
Angrepet i Benghazi
Tusenvis av kuler kan ikke redde filmen om leiesoldatene i Libya.
Denne artikkelen er over syv år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
«13 hours: The secret soldiers of Benghazi» er Michael Bays nye heltehistorie. Filmen er basert på de historiske hendelsene da den amerikanske utenriksstasjonen i Benghazi og en CIA-base ble angrepet 11. september 2012. Et knapt år etter at tidligere diktator Muammar al-Gadaffi ble styrtet, var det mange tegn på at Libya allerede var i ferd med å gå fullstendig i oppløsning. Ulike stammegrupper kjempet om kontroll og ekstremismen fikk gode vekstvillkår i landet. Det var under disse omstendighetene den amerikanske ambassadøren Christopher Stevens valgte å besøke Benghazi, byen som var hovedsete for opprørerne under borgerkrigen i Libya.
Håpet om at vi kan bli servert noe annet en tradisjonell heltedyrking forsvinner like kjapt som en kule
Heltedyrking. I filmen følger vi en gruppe leiesoldater som skal beskytte CIA-basen i den libyske havnebyen. Oppdraget tar en brå og dramatisk vending da utenriksstasjonen den amerikanske ambassadøren befinner seg på blir angrepet. Michael Bay er notorisk i å formidle høylytt og følelsesladet action (Armageddon, Pearl Harbor etc.). Det slår ikke feil denne gangen heller. Utgangspunktet for filmen er interessant, men håpet om at vi kan bli servert noe annet en tradisjonell heltedyrking forsvinner like kjapt som en kule. Forsøket på å etablere den menneskelige konflikten som river i leiesoldatene som for eksempel Jack Silva (John Krasinski) er tidvis pinlig. Portrettet av heltemodige leiesoldater og reint ut udugelige CIA-ansatte er heller ikke særlig plausibelt. Det Michael Bay mangler i å framstille troverdige mennesker, tar han forsøksvis igjen på skildre intense actionsekvenser. Det er lemmer som rives av, beinpiper som stikker ut av sønderrevne kropper og masse skyting.
Det er lemmer som rives av, beinpiper som stikker ut av sønderrevne kropper og masse skyting
Feilslått. Angrepet på utenriksstasjonen, CIA-basen og drapet på ambassadør Christopher Stevens er svært omdiskutert i USA. Hvem visste hva, kunne det vært unngått og hvem hadde egentlige skylden for den fatale utenrikspolitiske fadesen som kostet fire amerikanere livet? Det er i stor grad spørsmål filmen styrer glatt unna. I stedet er det minste motstands vei filmen henfaller til; en tradisjonell action som drukner i sin egen dyrking av de amerikanske heltene.
