Nyheter:

Gardister ved 75-årsmarkeringen for tungtvannsaksjonen på Vemork i 2018.
Gardister ved 75-årsmarkeringen for tungtvannsaksjonen på Vemork i 2018.

Grunnstein legges på det nye museumsbygget over Tungtvannskjelleren

Kulturminster Abid Raja er blant dem som deltar på grunnsteinnedleggelsen.

Publisert Sist oppdatert

Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) skal bygge et sikrings- og museumsbygg over ruinene av Tungtvannskjelleren, stedet for den mest kjente sabotasjeaksjonen under 2. verdenskrig i Norge. 5. august inviteres det til grunnsteinnedleggelsen.

Blant deltagerne på nedleggelsen er Kulturminister og likestillingsminister Abid Raja, Riksantikvar Hanna K. Geiran og Fylkesordfører Terje Riis-Johansen, opplyser Norsk industriarbeidermuseum i en pressemelding. Det vil bli holdt taler, og etter arrangementet blir det servert kaffe og kake ved minnesmerket utenfor museet.

Tungtvannskjelleren var en del av Hydrogenfabrikken på Vemork. Bygget ble ifølge NIAs egne nettsider tegnet av arkitekt Thorvald Astrup og bygget av Norsk Hydro. Fabrikken ble satt i produksjon i 1929, og fra 1934 ble det produsert tungtvann i industriell målestokk.

I år er det 77 år siden det som blir kalt den dristigste sabotasjeaksjonen under annen verdenskrig. Om natten 28. februar 1943 sprengte en gruppe norske soldater produksjonsutstyret for tungtvann som tyskerne trengte for å utvikle atomvåpen.

– Vi visste på forhånd at oppdraget var å ødelegge en fabrikk som laget et spesielt stoff. Men det var ikke før atombombene ble sluppet over Japan mot slutten av krigen at jeg forsto den fulle betydningen av aksjonen. Først da fikk vi se den enorme kraften i våpenet som tyskerne hadde forsøkt å utvikle, fortalte krigshelten Joachim Rønneberg i et intervju med Forsvarets forum i 2013.

Rønneberg døde 21. oktober 2018, 99 år gammel.

Ifølge NIA fortsatte hydrogenfabrikken med produksjon av hydrogen og tungtvann etter krigen frem til 1971. Fabrikken ble revet i 1977 og området ble dekket til, og i 2015 ble anlegget fredet av Riksantikvaren. Under utgravingsprosjektet «Jakten på Tungtvannskjelleren» ble kjelleren funnet nærmest intakt.