Sønstebyfondet kjøper nasjonalt krigsminne

Søndag 21. april 1940 klarer Kristoffer Odden på Bagnsbergene gård i Valdres å unnslippe tysk fangenskap. Han får sendt en melding til kaptein Fredrik W. Rieber-Mohn om at 50 til 75 tyske soldater har tatt seg inn på gården hans. Kaptein Rieber-Mohn svarte at Odden kunne dra tilbake dagen etter, da skulle gården være fri for tyskere.

Det ble starten på en av de mest dramatiske trefningene mellom norske og tyske styrker under felttoget. Midt i skuddlinjen havnet 29 sivile.

Les mer om hendelsesforløpet lengre ned i saken.

I dag, 80 år senere ble en salgskontrakt signert digitalt, og en delingssak av eiendom behandlet i Sør-Aurdal formannskap. Det skal sikre kommende generasjoner og Forsvaret fortsatt adgang til den historiske gården. Det har vært jobbet med planer om en fredning av stedet i mange år. Nå er Sønstebyfondet og den nåværende eieren Ole Bjørn Odden kommet frem til en avtale.

– Vi i Sønstebyfondet har lenge kjent til dette stedet oppe i Bagn og den betydningen det har hatt og vil ha også i fremtiden, sier daglig leder i Sønstebyfondet Andreas Holmen til Forsvarets forum, og fortsetter:

– I denne saken er vi allerede i god prosess for å best realisere det som ligger i arven etter Gunnar Sønsteby, men det er vårt klare ønske at både folk og forsvar i årene som kommer skal kunne bruke dette stedet, sier Holmen som også retter en takk til kommune og grunneier for godt samarbeid.

Synlige spor på bygningene etter kamp

I 2014 utarbeidet den lokale ildsjelen Kristian Bergsund og tidligere offiser ved Krigsskolen Knut Werner-Hagen et innspill om fredning av stedet med bakgrunn i gårdens rolle under kampene 1940. Det som gjør stedet så unikt er at eiendommen har ligget så god som urørt siden kamphandlingene. I flere av bygningene er det fortsatt synlige spor. Kampene i Valdres, og Bagn spesielt, var blant de mest intense i Norge under felttoget. Trefningen på gården har ikke bare to militære parter, men involverer også mange sivile. «Et spesielt tydelig eksempel til ettertanke for kommende generasjoner», heter det i innstillingens konklusjon.

Gården i Bagn har blitt et symbol på kampene i Valdres. Kong Olav besøkte stedet og innviet det som et nasjonalt krigsminne i 1986. Tidligere forsvarssjef Fredrik Bull-Hansen skrev at det nasjonale minnestedet på Bagnsbergene gård fortjener sin plass. Han får støtte av general Harald Sunde.

– Bagnsbergene gård, eller Bergatn som det heter lokalt, er helt unik, sier Sunde til Forsvarets forum. Etter at han gikk av som forsvarssjef har han engasjert seg i denne saken.

– Det er det eneste stedet jeg kjenner som er bevart 100 prosent slik det var den gang kampene raste i 1940. Jeg vet heller ikke om noe annet sted som bedre forteller dramatikken da landet vårt var i kamp, sier den tidligere forsvarssjefen, og utdyper:

– Her møter du de sivile som flyktet fra krigens grusomheter og plutselig befinner seg midt i kampens hete. Det er en plass som forteller om fienden og våre egne styrker. Et klasserom for taktikk og stridsledelse.

Han betegner gården som et enestående undervisningssted for både fagmilitære og sivile. Sunde sier han er glad saken nå har fått en så god løsning.

Ordfører: – Etterlengtet løsning

­– En gledens dag for oss i Sør-Aurdal og Bagn sier ordfører Marit Hougsrud, på vei til møte i formannskapet.

– I dag skal vi markere både det som skjedde for 80 år siden og det som har skjedd i dag. Aller helst skulle jeg hatt ildsjelen Kristian Bergsund med på dagens møte, men koronasituasjonen gjør at det må bli ved en senere.

Ordføreren forklarer at Bergsund skulle fortelle om det som skjedde i åsen over Bagn. Bergsund mottok Sønstebyprisen i januar i år for sitt engasjement for lokalhistorie gjennom et helt liv.

Les også:

Fikk minnepris for å fortelle om krigen

– Uten hans store arbeidsinnsats og grunneier Ole Bjørn Odden hadde det ikke vært noe å feire i dag. Odden har gjennom alle år latt folk og forsvar fått bruke eiendommen. Nå har vi fått en lenge etterlengtet løsning som sikrer plassen, sier Hougsrud til Forsvarets forum.

Men hva var det som skjedde på Bergatn for 80 år siden? For en stund siden møtte Forsvarets forum Kristian Bergsund og major Ola Kjørstad sammen med noen kurselever fra Krigsskolen på stedet.

– Det var en kamp på liv og død, sier major Ola Kjørstad.

Trolig reddet av isskavl

På grunn av de harde kampene mellom norske og tyske styrker i Valdres rømte mange sivile til fjells. På den lille fjellgården, som ligger høyt oppe i lia med utsikt over Bagn, hadde 29 sivile personer søkt tilflukt. De blir overrasket når den tyske løytnanten Herbert Stemmer som ankommer gården med godt over 100 soldater.

Den tyske styrken forskanser seg i noen av de små husene på gården. Under ledelse av kaptein Rieber-Mohn tar 3. kompani av Infanteriregiment 10 opp kampen uten å vite at det i et av husene også befinner seg 29 sivile. Den yngste var bare seks måneder og den eldste 87 år.

Huset blir utsatt for kraftig beskytning og flere hundre skudd går gjennom veggene. Bare klokken som hang på veggen i den lille stua blir truffet av 10 kuler og i et bilde på veggen kan man telle åtte hull. Sannsynligvis er det en stor issvull på utsiden av det lille huset som forhindrer at kulene ikke når helt ned til gulvet. Der ligger nærmere 30 små barn og voksne delvis oppå hverandre. Dramatikken på Bergatn har ingen grenser. En tåtesmukk i munnen på et av spedbarna blir truffet av en kule.

– Et perspektiv på yrket vi har valgt

– Vi er flere her som har erfaringer fra internasjonale operasjoner, sier kullsjef for Vidergående befalsutdanning (VBU) på Krigskolen, kommandersersjant Christian Ytterbøl til Forsvarets forum.

– Det å reise til Valdres og få oppleve stedet, møte menneskene og lære om historien setter et perspektiv på yrket vi har valgt. Mange opplever det spesielt sterkt å høre om disse unge menneskene som uten mye trening, lite utstyr og dårlig kommunikasjon faktisk gikk i kamp mot den tyske overmakten, sier han, og utdyper:

– Det å få beskrevet, med etterpåklokskapens klare og nokså tydelige budskap, hvordan strukturer raknet og ting gikk riktig dårlig, til å høre om enkeltes initiativ, kløkt, mot og innsatsvilje er svært inspirerende, sier Ytterbøl.

­– Det er klart at jeg er en lykkelig mann i dag. Jeg finner ikke ord, sier Kristian Bergsund, til Forsvarets forum.

­– Dette er en sak som har opptatt meg i mange år. Etter at kong Olav var her 1986 var det mange som ville bidra, men lite ante jeg at det skulle gå så mange år før vi nå er i mål. Det er fortsatt mye som skal gjøres, men nå er grunnlaget sikret, konstaterer Bergsund, som retter en stor takk til Sønstebyfondet og Andreas Hauge.