43.000 togbilletter til et nytt liv

For 80 år siden var en lang togreise for de to søstrene Liv og Harriet over. Sammen med mor og far hadde den lille familien så vidt unnsluppet arrestasjonene av jødene i Trondheim.

På Storlien ble de plassert på toget med en enveisbillett til Vingåker. En drosje tok dem den siste etappen til Kjesäter slott. Vanligvis måtte de fleste som skulle den samme vegen gå til fots de tre kilometerne fra togstasjonen.

Fordelt over de 34 månedene stedet var flyktningemottak, var det et 40-talls nordmenn som gikk av på Vingåker stasjon hver eneste dag.

– Livet i gave

Kjesäter var flyktningemottak og et stykke norsk territorium i det nøytrale Sverige. Her vaiet det norske flagget og den svenske lokalbefolkningen hadde ikke adgang.

I dag står de to søstrene nok en gang på perrongen og kikker opp på navnet som står skrevet på stasjonsbygningen – Vingåker.

– Jeg husker ikke så mye fra tiden på Kjesäter. Jeg var ti år og Harriet fem, sier Liv til Forsvarets forum. For Liv er det første gjensyn med Vingåker og Kjesäter siden krigen.

– Men jeg husker følelsen av trygghet og at jeg hadde fått livet i gave. Bak oss hadde vi en lang og strabasiøs flukt fra Trondheim. Hele livet har jeg tenkt mye på alle de i vår familie som mistet livet. Elleve søskenbarn ble frarøvet sine liv. Men jeg har mange gode minner fra tiden i Sverige, forteller Liv.

– Får ikke glemme

80-årsmarkeringen for etableringen av flyktningemottaket på Kjesäter startet med at en minnetavle på jernbanestasjonen ble avduket av Norges ambassadør til Sverige, Aud Kolberg. Sveriges ambassdør til Norge, Cecilia Björner deltok også i markeringen.

– Dessverre har både Vingåker og Kjesäter nesten gått i glemmeboken som viktige minnesmerker for norsk krigshistorie og motstandskamp, sa Aud Kolberg, før hun avduket minnetavlen.

– Sveriges hjelp til Norge under annen verdenskrig er sentral i norsk krigshistorie og en viktig del av vår felles historie. Vi håper at denne plaketten vil bli sett av mange reisende og at den vil vekke nysgjerrighet og interesse for det som skjedde her for 80 år siden. De siste måneders hendelser i Ukraina har igjen vist oss krigens gru midt i Europa, der uskyldige familier og enkeltmennesker tvinges på flukt. Vi må ikke og får ikke glemme, sa Kolberg før hun takket Vingåker kommune – og avduket tavlen.

Minneplaten er den første som den norske ambassaden setter opp på et offentlig bygg i Sverige.

Ble fotografert og registrert

På Kjesäter ble flyktningene innlosjert i en liten brakkeby som var satt opp foran hovedbygningen. Brakkene er nå borte, men fra en flaggstang vaier det norske flagget nok en gang.

Da flyktningene kom hit ble de fotografert og registrert. Alle ble tildelt et flyktningenummer og de måtte gjennom ett eller flere forhør. Det var svært viktig for de norske myndighetene å få et bilde av situasjonen hjemme i Norge. Det var også nødvendig å avklare bakgrunnen og hvorfor den enkelte hadde flyktet.

Noen ble boende på Kjesäter noen få dager, mens andre kunne bli en lengre periode. Når de ble sendt videre til sine nye adresser rundt om i Sverige, hadde de også vært igjennom helsesjekk og fått de nødvendige papirer. Noen skulle studere og noen ble satt til å arbeide.

Deltakerne på seminaret ble ønsket velkommen av vertskapet Anna og Johan Hamilton som i dag eier Kjesäter slott. For Johan Hamilton var det en spesiell dag. Kjesäter har vært i familiens eie i mange generasjoner.

Fortalte om farfaren

Seminaret ble innledet ved at forfatter og tidligere journalist Anders Johansson omtalte noen av hendingene i det dramatiske krigsåret 1942. Den svenske forskeren Lars Hansson ga et bilde av flyktningestrømmen og hva som møtte de norske flyktningene da de kom til Sverige. Johan Martin Welhaven fra Innlandet politidistrikt fortalte om sin farfar, Johan Andreas Welhaven som var den første sjefen for flyktningekontoret i Stockholm og som hadde vært med på etableringen av mottaket på Kjesäter.

Den norske historikeren og forfatteren Birgit H. Rimstad snakket om holocaust, jødeforfølgelsene, flukt og deportasjoner. Gjennom hennes samtale med Liv Bakken og Sidsel Levins gripende fortelling fikk tilhørerne et dramatisk, rørende og levende bilde av skjebnen til de norske jødene under krigen og tiden i Sverige.

Etter freden ble Kjesäter en kort periode brukt som transitt-senter. 6000 nordmenn som hadde oppholdt seg i denne regionen av Sverige kom hit før de reiste hjem til et fritt Norge. Deretter ble det et oppholdssted for blant annet jødiske kvinner som hadde overlevd konsentrasjonsleirene.

Seminaret ble avsluttet med et blikk på situasjonen i dag. Hvordan skal historien formidles til nye generasjoner?

I Sverige har man startet et prosjekt hvor ungdommer inviteres på en reise til steder med tilknytning til den annen verdenskrig og steder som har betydning for hvordan vi ser på demokrati, fred og frihet. Anna Florén, direktør for Svensk-norska samarbetsfonden og programsjef på Voksenåsen, Stefan Andersson fra Forum för levande historie og lærer Helena Hermansson fortalte om de gode erfaringer de har fått med reiser til Polen og Norge.

Seminaret ble avsluttet av initiativtaker Mats Wallenius som blant annet kunne fortelle at det til høsten kommer en antologi om det bortglemte stedet Kjesäter