Nyheter:

FORSVARSSJEF: Kronprins Olav går ut av flyet på Isle of Man i 1944.
FORSVARSSJEF: Kronprins Olav går ut av flyet på Isle of Man i 1944.

Nordmenn kan ha blitt internert ulovlig under krigen

Nordmenn i Storbritannia ble internert i leirer på Isle of Man, viser nylig tilgjengelige dokumenter. Den norske justisministeren i London reagerte på at folk ble sperret inne uten lov og dom.

Publisert Sist oppdatert

Nordmenn i Storbritannia under krigen risikerte å bli internert uten dom dersom de ble mistenkt for å sympatisere med fienden. Det kommer frem av nylig digitaliserte dokumenter.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

9. april publiserte Arkivverket mer enn 300.000 dokumenter i Digitalarkivet. Årets digitale vårslipp er viet Norges tilstedeværelse i Storbritannia under 2. verdenskrig. Noen av dokumentene kaster nytt lys over hvordan det gikk med nordmenn mistenkt for å ha nazisympatier.

– Mellom 15 000 og 20 000 nordmenn flyktet til England under 2. verdenskrig. Et par hundre av dem ble internert på øya Isle of Man for «unasjonale holdninger». Det skjedde tilsynelatende helt uten lov og dom, og mange ble sittende i leiren hele krigen, skriver fagdirektør i Arkivverket Øyvind Ødegaard til Forsvarets forum.

Et av dokumentene som ble publisert 9. april er dagboken til Terje Wold, som var justisminister i den norske eksilregjeringen i London. Der kommer det frem at Wold ved flere anledninger var opprørt over at personer ble holdt i fangenskap uten tilstrekkelige rettslige prosedyrer.

DAGBOK: Dette skrev justisminister Terje Wold 6. november 1940.
DAGBOK: Dette skrev justisminister Terje Wold 6. november 1940.

Wold skriver dette om marinesoldater som ble internert i dagboken sin 6. november 1940:

Konferanse med marinens folk i anledning av at admiralen har utstedt ordre om at alle som på grunn av slett opførsel må forlate marinen, skal meldes til de engelske myndigheter som «undesirable aliens», hvorved de blir internert. Dette medfører at de blev innesperret for krigens varighet. Jeg fastholdt at dette ikke kunde gå an og at som følge derav ordren maatte tilbakekaldes. Jeg vet ikke hvordan dette går. Vi får se. Så vidt jeg forstår har admiralen liten lyst til å tilbakekalle denne ordre. «Det er krig og offiserene må ha nogen makt de også», sa kommandørkaptein Danielsen.

Interneringsleirer

Ifølge Ødegaard skal andre nordmenn ha blitt utsatt for det samme.

Som ansvarlig statsråd er det lett å forstå at Wold var bekymret. Norske soldater ble anholdt og sendt til forvaring og internering helt uten lov og dom. Samme skjebne skal mange norske sjøfolk i handelsflåten også ha lidd. Det er også kjent at noen kommunister og andre kritikere av norske eksilmyndigheter ble internert. Alle skal ha havnet på øya Isle of Man, som ligger mellom Storbritannia og Irland. Begrunnelsene kunne variere mellom «unasjonal holdning», «bad elements» og «undesirable aliens». Det later til at få eller ingen av dem fikk forklart seg eller prøvet sin sak for en domstol i krigens første fase, skriver Ødegaard.

JUSTISMINISTER: Terje Wold var justisminister i Nygaardsvold-regjeringen i London under Andre verdenskrig.
JUSTISMINISTER: Terje Wold var justisminister i Nygaardsvold-regjeringen i London under Andre verdenskrig.

Isle of Man ligger mellom Storbritannia og Irland. Det er ikke en del av Storbritannia, men er en kronbesittelse under den britiske dronningen. Under krigen ble det opprettet flere interneringsleirer på øya, der blant annet mistenkte nazister og infiltratører fra andre land ble plassert.

Nordmenn som kom fra Sverige i 1944 og 1945 for å ta del i kampen mot nazistene, ble også plassert bak piggtrådgjerder på Isle of Man. Der måtte de gjennom forhør og debrifer, for at eventuelle tyskvennlige personer skulle kunne lukes ut.

– Fra april til november 1944 ble flere tusen norske fløyet fra Bromma i Sverige som en del av Bernt Balchens enestående «Operasjon Sonnie». De ble så plassert her fra en til to uker, som en form for debriefing og kartlegging, har den britiske historikeren Sue Nicol fortalt til ABC nyheter.

Lofotraidet

4. mars 1941 gjennomførte norske og britiske soldater det såkalte Lofotraidet. 213 tyskere og tolv NS-medlemmer ble tatt til fange og ført til Storbritannia sammen med over 300 av lokalbefolkningen. Nestkommanderende i det norske statsrederiet Nortraships London-avdeling, Erling Mossige, omtaler begivenheten i sin dagbok:

Ekspedisjonen til Lofoten er kommet tilbake medbringende ca 300 pur unge nordlendinger, hvorav 8 nye damer (to stenografer). Det hele gikk som smurt, og alle sammen – de 10 quislinger og de tyske fanger iberegnet – kom til London i går aftes. Quislinger og tyskere ble spesielt tatt vare på, mens nordmennene ble bragt i buss til tre hoteller, hvor de ble innkvartert. I dag kl. 11 var det stor mottakelse på ett av hotellene, hvor Kongen uventet dukket opp.

Også disse pågripelsene reagerte justisminister Wold på. Han var bekymret for at de ikke ville få en rettferdig rettergang. I dagboken sin skrev han et utkast til et brev han ville sende til det norske og britiske utenriksdepartementet:

Det er oplyst at de pågrepne skal være nazister (Quislinger). Dette departement hadde på forhånd intet kjennskap til det planlagte tokt til Lofoten og heller ikke til pågripelsen og det grunnlag den er foretatt på. Imidlertid er det under alle omstændigheter her tale om norske borgere og en antar derfor at der er norske myndigheter plikt å påse at de får anledning til å forklare sig, at grunnlaget for deres pågripelse og fengsling blir klarlagt og at det bevismateriale som måtte foreligge mot dem blir tatt vare på. Enhver norsk borger som i dag åpent erklærer sig som nazist og derved støtter landsforræderen Quisling, må betraktes som en fiende av staten. Så lenge den norske regjering imidlertid ikke har civil jurisdiksjon i Stor-Britannia, vil norske myndigheter ikke kunne reise nogen rettsak mot norske borgere som beskyldes for landsforrædersk virksomhet.

Ifølge Ødegaard er det ikke kjent om Wold sendte dette brevet, eller hva som eventuelt ble utfallet av det.

Sjøfartsdomstoler

Wold etterlyser i brevet norsk sivil jurisdiksjon i Storbritannia. Den norske regjeringen ba britene om dette allerede kort tid etter at den ankom Storbritannia 7. juni 1940. Sommeren vedtok det britiske parlamentet en lov som tillot allierte å opprette sine egne domstoler i landet.

– Det skal ha vært første gang siden 1500-tallet at Storbritannia tillot en fremmed makt egen jurisdiksjon på britisk grunn, skriver Ødegaard.

LAGMANNSRETTEN: Åpningsmøtet av Den norske lagmannsrett i London. På lagmannsplassen sitter ambassadør Erik Colban.
LAGMANNSRETTEN: Åpningsmøtet av Den norske lagmannsrett i London. På lagmannsplassen sitter ambassadør Erik Colban.

I tillegg til sjøfartsdomstolene, ble det opprettet en egen norsk lagmannsrett i London.

Bjørn Tore Rosendahl har skrevet doktoravhandling om de norske krigsseilerne. Han kjenner til historier om at nordmenn ble internert på Isle of Man, men vet lite om omfanget. De norske sjømennene som ble stilt for sjøfartsdomstolene vet man mer om. Det gjaldt blant annet sjømenn som ikke ville seile (det var arbeidsplikt for sjøfolk under krigen), eller som man mistenkte hadde nazisympatier.

– Mange ble internert på Ellis Island i USA og deportert til Storbritannia, der de ble stilt for retten, sier Rosendahl.

De som ble dømt i sjøfartsdomstolene ble sendt til britiske fengsler.

Hvor mange nordmenn som ble internert på Isle of Man, eller hva som skjedde med dem ser det ikke ut til å være gjort mye forskning på. I september 1944 besøkte den norske forsvarsjefen kronprins Olav Isle of Man. Ifølge ABC nyheter besøkte han da Onchan-leiren, der norske gutter som hadde vervet seg til kampen mot nazistene satt.

Om han også besøkte nordmenn internert for «unasjonale holdninger» vites ikke.

Powered by Labrador CMS