Russland kontakter overlevende fra Stalingrad for å etterforske «folkemord»

Byråkrater har satt i verk en rekke undersøkelser rundt hendelsene som skjedde for mer enn 75 år siden. Slaget om Stalingrad foregikk fra 23. august 1942 til 2. februar 1943 og kostet ca. 1,1 millioner sovjetere livet, samt rundt 800 000 tyske soldater.

Slaget ble et symbol på sovjetisk motstandsvilje stilt overfor nazistenes overfall og markerte et viktig vendepunkt i krigen. Et vendepunkt da sovjetiske styrker stoppet og knuste Hitlers elitestyrke den 6. armé og deres rumenske og ungarske allierte, etter intense kamper i millionbyen.

Årsaken er et forsøk på å få fakta på bordet og at rettferdighet skal skje fyllest, som det heter. Men myndighetene har også antydet at undersøkelsene er del av president Vladimir Putin og regjeringens gjentatte fremstøt for å verne om og spikre et positivt narrativ om landets historie, og imøtegå det man påstår er utenlandske forsøk på å likestille Sovjetunionens rolle under krigen med Nazi-Tysklands rolle.

Fikk innkalling

Nyheter om innkallingen sendt til Stalingrad-vitner ble først rapportert av den uavhengige avisen Novaya Gazeta. De siterte barnebarnet til 94-åringen Vasilij N som bor i Volgograd, som Stalingrad ble omdøpt til i 1961. Barnebarnet uttalte at familien den 28. november hadde mottatt et brev der Vasily ble bedt om å møte opp for utspørring 1. desember 2020.

– Det kan da ikke være nødvendig at en en etterforsker skal spørre ham ut, hvis de ville snakke med ham - en tidligere leirfange - om Stalingrad? Dette kunne jo en historiker eller arkivar gjort, sier barnebarnet Denis Chistyakov.

Chistyakov fortalte at han ikke hadde vist brevet til bestefaren, som ble tatt til fange av tyskerne da han var 15 eller 16 år gammel og sendt til arbeidsleir i Tyskland. Da han kontaktet etterforskeren ble han fortalt at slike innkallinger blir sendt ut over hele Russland.

Føderal etterforskning

Svetlana Petrenko, en talsperson for The Investigative Committee of the Russian Federation (Sledstveny Komitet), som tilsvarer USAs FBI, uttalte at byrået håpet å få intervjuet mer enn 1000 tidligere fanger fra nazistenes konsentrasjonsleirer, og som lever i Volgograd-området.

– Etterforskerne ønsker å snakke med alle som overlevde disse fryktelige hendelsene, fortalte hun det Moskva-baserte russiske mediebyrået RBK.

Etterforskningen av påståtte nazi-grusomheter i og rundt Stalingrad ble annonsert i juli, da etterforskningsbyrået publiserte en uttalelse om at de ønsket «å identifisere spesielle individer blant de tyske fascist-invasjonsstyrkene og deres kollaboratører som var involvert i mord på sivile, men aldri ble stilt til ansvar for sine forbrytelser».

Byrået sa videre at kriminaletterforskningen dreide seg om en bølge av hendelser i 15 byer og landsbyer i det som i dag er Volgograd-regionen, inkludert massakren av 50 barn i alderen fire til 15 år på et barnehjem. De sa også at hæren ville assistere med å grave opp levninger, for å bringe på det rene identiteten til dem som ble drept og de som drepte.

Uttalelsen gjorde det ikke klart hvordan man planlegger å bringe gjerningsmennene for retten. Svært få av dem vil i dag være i live og enda færre bo i Russland, og dermed være underlagt russisk jurisdiksjon.

Kriminalsaker

I tillegg til aksjonen i Volgograd har byrået iverksatt lignende fremstøt i andre regioner som ble erobret av tyskerne under krigen, blant dem Rostov i sørvest og Novgorod og Pskov i nordvest.

Byråsjefen Aleksandr Bastrykin sa at byrået i 2019 innledet en rekke kriminalsaker som dreide seg om drapene på 30.000 Sovjet-borgere under krigen, og at justismyndighetenes oppgave nå er å identifisere de ansvarlige.

– Det spiller ingen rolle hvorvidt de er i live eller er døde. Vi ser det som nødvendig å publisere navnene og vise hva disse individene gjorde, sa Bastrykin til det statlige nyhetsbyrået RIA Novosti i juli.

Putins historie

Russiske myndigheter har lenge rast mot det de sier er vestlige forsøk på å underspille Sovjetunionens rolle i å nedkjempe Nazi-Tyskland. De har igjen og igjen beskyldt tidligere Sovjet-republikker – fortrinnsvis de baltiske statene og Ukraina – for å glorifisere nasjonalistledere som kjempet mot Den røde armé eller samarbeidet med aksemaktenes styrker, eller å sidestille Sovjet-ledelsen med nazi-ledelsen.

Putin-kritikere i Russland og i utlandet beskylder på sin side hans regjering for å hvitvaske Sovjetunionens rolle under krigen og glatte over statens forbrytelser under diktatoren Josef Stalin. I juli-intervjuet med RIA Novosti sa Bastrykin at ett av etterforskningsmålene var å sette tingene på plass og imøtegå det Russland ser på som historieforfalskninger.

Disse undersøkelsene synes også å ha som mål å etablere, i hvert fall med ut fra russisk lov, at Adolf Hitlers tyske tropper og de som kjempet på deres side, begikk folkemord mot sovjetiske borgere. Volgograd-etterforskningen og andre blir utført under folkemord-bestemmelsen i den russiske straffeloven, og myndighetene, inkludert Putin og Bastrykin, synes å ha lagt vekt på dette.

– Går aldri ut på dato

I den hittil første rettssaken avga en rett i Novgorod i oktober en kjennelse om at drapet på minst 2600 mennesker på forskjellige steder i området under nazi-okkupasjonen i 1942-43 var folkemord.

Blant andre denne kjennelsen og etterforskningen i Volgograd-regionen kom etter at Putin sikret forandringer i grunnloven i avstemning i fjor sommer. Den oppdaterte grunnloven inneholder en paragraf som pålegger Russland å imøtegå alle forsøk, hjemme som ute, på å forvanske eller forvrenge landets historie. Dagen etter avstemningen 1. juli påla Putin Russlands departementer og regjeringsinstitusjoner å arbeide mot dette målet.

– Forbrytelsene til nazistene og deres medløpere – folkemord på Sovjetunionens borgere – utgår aldri på dato, sa Vladimir Putin.

Matthew Luxmoore er en Moskva-basert korrespondent for RFE/RL som dekker Russland og tidligere sovjetrepublikker. Før han ble ansatt i RFE/RL i 2018, var han reporter for New York Times i Moskva og har også skrevet for The Guardian, Politico, The New Republic og Foreign Policy.

Oversatt fra engelsk av Jon Harald Rydne.

Opphavsrett ©2020 RFE/RL, Inc. Republisert med tillatelse fra Radio Free Europe/Radio Liberty, 1201 Connecticut Ave NW, Ste 400, Washington DC 20036.