De stadige varslingssakene som avdekkes gjør at Forsvaret er inne i sin mest alvorlige tillitskrise på flere tiår. Dette handler ikke bare om ulovlig, seksuell trakassering og voldtekter. Manglende evne til å rydde opp i ukulturen rammer også arbeidet med å reetablere en tilfredsstillende forsvarsevne, i en tid der dette er kritisk viktig for landet.
For hvem ønsker vel å bli soldat i en hær der du risikerer å bli voldtatt på jobb for konge og fedreland?
Det gjorde fysisk vondt å se på NRK Dagsrevyens reportasje lørdag kveld fra Stridstrenbataljonen i Bardufoss, der elleve kvinnelige soldater har varslet om grov og vedvarende seksuell trakassering fra medsoldater. Tre av dem hevder å ha blitt voldtatt mens de gikk i Kongens klær. Befalet i avdelingen har gjort lite eller ingenting for å gripe inn og stanse det som har foregått, ifølge kilder NRK har snakket med. Og for lite har skjedd med varselet fra de elleve unge kvinnene.
Hva slags ledelse er det å gjemme seg?
For å svare på NRKs kritiske spørsmål, plasserte Forsvaret bataljonssjefen fra Stridstrenbataljonen foran kamera. Hvor var brigadesjefen? Og hvor var forsvarssjefen? Hva slags ledelse er det å gjemme seg? Hva slags ledelse er det å ikke klart og tydelig ta ansvar? Etikk, moral, kommunikasjon og å ta vare på sine soldater er et lederansvar. Det ansvaret hører hjemme på toppen.
Først ved 14.30-tiden søndag var forsvarssjef Eirik Kristoffersen på banen, med en kort kronikk på NRK Ytring der han ba om unnskyldning til varsleren Silje Falmår. Og deretter dukket både Kristoffersen og hærsjef Lars Lervik opp i NRK Dagsrevyens studio søndag kveld, der de måtte stå skolerett i flere, lange minutter. Men da hadde forsvarssjefen siden desember i fjor sagt nei til å stille opp hos NRK. Hærsjefen hadde derimot vært ute hos NRK allerede lørdag kveld.
Dette er ikke den eneste varslingssaken NRK og andre medier har brakt fra Forsvaret det siste året. Den første saken kom 23. mai i fjor, om en underordnet kvinnelig offiser som ble forsøkt presset til å lyve for politiet av en major som hadde fyllekjørt og kjørt av veien i Bardufoss. Siden har det kommet stadig flere enkeltsaker. Det er nå så mange varslingssaker at selv de av oss som følger spesielt godt med ikke lenger har oversikten. De stadige forsikringene fra forsvarssjefen, senest søndag kveld, om at det er trygt å jobbe eller avtjene verneplikt i Forsvaret, lyder stadig mer hule.
Kan Kristoffersen rydde opp?
Jeg er pappa til tre jenter, og jeg vil advare dem sterkt mot å avtjene verneplikt med de forholdene som nå avdekkes. Spesielt i Hæren, der mange av varslingssakene kommer fra. Forsvarskommisjonens leder, Knut Storberget, har reagert på omtrent likelydende måte. De ulike varslingssakene som hittil er avdekket viser at Forsvaret enten ikke evner eller ønsker å rydde ordentlig opp i de kritikkverdige forholdene som avdekkes.
Flere av varslerne mener seg i stedet utsatt for ulovlige hevnreaksjoner. De som har begått overtrampene har gjentatte ganger fått mer innflytelsesrike stillinger i stedet for refs, degradering eller avskjed. Siden 2018 har Forsvaret dessuten gitt sluttpakker til 15 ansatte som de selv mente kunne sparkes på grunn av straffbare forhold. I stedet ble de tilbudt etterlønn og bonuser for å slutte frivillig.
Dersom forsvarssjefen ikke vil eller er ute av stand til å rydde opp, er det kun en mulig løsning: Regjeringen griper inn og bytter ut forsvarssjefen. Deretter bør en ny forsvarssjef rydde ordentlig opp i egne rekker. Han eller hun bør bytte ut alle som står i veien for å etablere en ny kultur der slike overtramp faktisk får konsekvenser.
Kun slik kan man effektivt kommunisere at seksuell trakassering er fullstendig uakseptabel adferd. En ny kultur kan ikke vedtas. Den må skapes fra toppen og ned, av nye kulturbærere. De som skal forsvare landet mot en ytre fiende, dersom landet på ny blir satt på en alvorlig prøve, må kunne være trygge på at de ikke blir seksuelt trakassert og voldtatt på jobb.
Tillitskrise
Da jeg skrev det ovenstående på Facebook lørdag kveld, registrerte jeg at det var flere sentrale forsvarsfolk, herunder pensjonerte tostjerners generaler, som trykket «liker». Det er oppsiktsvekkende, gitt at jeg tar til orde for at det er på tide at regjeringen vurderer seriøst om den har tillit til forsvarssjefen. Men det forteller litt om den tillitskrisen som nå har vokst fram, etter en lang serie varslingssaker og flere enkeltsaker der forsvarssjefen har kommet ganske dårlig ut, for å si det forsiktig.
VG avslører stadig nye detaljer som gjør at det kan stilles spørsmål ved tildelingen av Krigskorset med sverd til forsvarssjefen, en tildeling som i betydelig grad gjorde at karrieren hans for alvor skjøt fart. Det er også avslørt at forsvarssjefen har ønsket å stanse etableringen av en maritim innsatsstyrke i nord, en etablering som er vedtatt av Stortinget. Han har også ytret seg mot kjøpet av stridsvogner og i tillegg trampet i klaveret da han først ble sitert på at han mente at Ukraina ikke kunne vinne krigen mot Russland.
Alt har skapt betydelig irritasjon både i regjeringen og i Nato. Og i flere tilfeller er forsvarssjefen blitt tvunget til å foreta det som av mange er opplevd som ganske ydmykende retretter.
Ansvar på avstand og i ettertid
Avstanden fra situasjonen i dag og tilbake til da Eirik Kristoffersen ble heiet fram da han ble utnevnt som forsvarssjef, dekorert krigshelt som han da var, er oppsiktsvekkende.
Man kan derfor undre seg over om det er flere saker på vei, som gjorde at forsvarssjefen og hans nærmeste ikke tok sjansen på å kommentere saken som ble avslørt i helgen - før den var publisert. Det vitner også om en slags feighet, å kun ta ansvar på avstand og i ettertid. Og om en frykt, der den øverste forsvarsledelsen ikke lenger tar sjansen på noe annet enn å stå i en direktesending, for å avverge at NRK kunne redigere intervjuet.
Ulike forsvarskilder forteller at det ikke er noen tvil om at forsvarssjefen i dag er sterkt svekket. Det er allerede en begynnende debatt i det politiske miljøet om hvorvidt Eirik Kristoffersen er den riktige offiseren til å lede Forsvaret framover. Sentrale folk i flere partier mener svaret er nei. Kanskje er tiden inne for en kvinnelig forsvarssjef. Men dersom Kristoffersen får fortsatt tillit, kan tilliten bli betinget, forteller en kilde tett på det forsvarspolitiske miljøet.
Da forsvarsminister Bjørn Arild Gram på NRK Dagsrevyen 21 søndag kveld fikk spørsmål om han hadde tillit til at forsvarssjefen ville håndtere varslingssakene forsvarlig, svarte han ikke direkte, men understreket sakens alvor. Andre politiske kilder peker på at samtidig som det er lite ønskelig med et skifte av forsvarssjef akkurat nå, gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen, forstår regjeringen hvor farlige mange av varslingssakene faktisk er. Ikke bare for Forsvaret, men også politisk.
Må vise langt større handlingskraft
I en forsvarsintern Omnibus-undersøkelse gjennomført av Kantar for Forsvaret i tidsperioden 17.-23. november i fjor, svarer 46 prosent av de 1321 respondentene at de husker i alle fall én mediesak fra Forsvaret fra november. 404 respondenter hadde fått med seg en eller flere varslingssaker. Nesten alle av disse satt igjen med et negativt inntrykk, ingen med et positivt.
Krigen i Ukraina og Forsvarets støtte var det derimot bare henholdsvis 39 og 20 respondenter som husket. Enda færre at Forsvaret hadde økt sin beredskap. Tallene fra Forsvarets interne ukesrapport i november i fjor vitnet om et omdømmejordskjelv for Forsvaret, der de negative og langtrekkende konsekvensene knapt kan overvurderes. I dag ser trolig tallene enda verre ut. Dette kan også forplante seg videre til negativ velgeradferd for regjeringspartiene, som allerede er under sterkt press.
Derfor MÅ Kristoffersen vise langt større handlekraft i møtet med de mange varslingssakene. Her bør Forsvaret snarest sikre at det etableres informasjonssystemer som sikrer at soldater som har begått kritikkverdig adferd og spesielt seksuell trakassering, ikke senere kan søke seg til internasjonale operasjoner eller annen tjeneste uten at det fanges opp. Dette er ikke tilstrekkelig ivaretatt i dag.
Forsvaret bør også etablere et solid varslingstilsyn i Forsvarsstaben, med vide fullmakter til å gjennomføre stedlige tilsyn med avdelinger det kommer varslinger fra, der medlemmene av tilsynsavdelingen fritt kan delta på absolutt alle møter de ønsker, få tilgang til absolutt alle dokumenter og har adgang til alle fysiske arenaer. Dette bør være uredde sivilister, absolutt ikke yrkesoffiserer med mange venner i Forsvaret, gjerne med bakgrunn fra Riksrevisjonen eller tilsvarende.
Et spørsmål om rikets sikkerhet
Jeg tror ledelsen i berørte avdelinger vil skjerpe seg dersom de har noen i gangene eller i møterommet som de vet er til stede som nærværende observatører og rapporterer direkte tilbake til toppnivå. Dette bør ikke erstatte linjen, men fungere som korrektiv de gangene viktig informasjon blir borte i linjen. Men tilsynsfunksjonen bør rapportere direkte til forsvarssjef eller sjef for Forsvarsstaben, og kunne innstille på at sjefer må fjernes, der disse er en del av problemet eller ikke gjør nok for å rydde opp.
Dersom Forsvaret ikke har de nødvendige lovhjemler for å rydde opp, må regjeringen vedta midlertidige eller permanente forskrifter eller gå til Stortinget for å be om lovendringer som kan sikre at ukulturen blir ryddet opp i, en gang for alle. Og det haster.
Dette handler ikke bare om å ta vare på våre soldater, men også i ytterste konsekvens om rikets sikkerhet. Dersom dagens unge begynner å sky Forsvaret som arbeidsplass, er det usedvanlig dårlig nytt i en ny og langt farligere sikkerhetspolitisk tid.
I denne teksten refereres det til ikke-navngitte kilder. Forsvarets forum er kjent med hvem kildene er.
