Norsk Nato-plan for Bohuslän

Støre-regjeringen står og tripper: Bare Tyrkia får somlet seg frem til et ja til Sverige og Finland som medlemsland i Nato, går startskuddet for en «ny epoke i nordisk tryggingspolitikk», for å sitere fra Forsvarsdepartementets forslag til statsbudsjett for 2023.

364 år etter at Sverige rappet Bohuslän retter det norske forsvaret igjen blikket sørover i retning Gøteborg.

Uavhengig av om Petter Stordalen har rett i at Sveriges nest største by er Norges største havneby ligger Gøteborg strategisk til der Skagerak møter Kattegat: 16 mil sør for Svinesund og bare åtte mil øst for Skagen.

Grenseløse med Nato-allierte

Norge er klar for å se stort på landegrensen, både til vanns og til lands, bare det handler om vennligsinnede nasjoner som for eksempel Sverige og Finland.

«Det vil til dømes kunna vera strategisk hensiktsmessig å leggja til rette for alliert mottak langs den norske kysten og heilt ned til Gøteborg», heter det i budsjettproposisjonen som ble fremlagt torsdag.

Men det stanser ikke der. De militære bestevennene Sverige og Finland har også sine ønsker:

· Å kunne benytte seg av kommunikasjonslinjene fra Oslo-området og helt ned til det sørligste Sverige.

· Tilsvarende fra Trondheims-området til Midt-Sverige.

· Og fra Narvik-området til Nord-Sverige og Finland.

Den nordiske symbiosen ved et finsk og svensk Nato-medlemskap vil øke både forventningene og behovet for alliert mottak over hele Norden.

«Dette vil i så fall verta ressurskrevjande, men samstundes vera viktige bidrag både til avskrekking og forsvarsevne, også i fredstid», skriver departementet, og varsler at tiltak «i eit breitt omfang» må vurderes.

Flere ringvirkninger

Nato er en sikkerhetspolitisk blekksprut som favner mange land og organiseringer.

De fem nordiske landene tar ofte utgangspunkt i NORDEFCO (Nordic Defence Cooperation), som lenge har heklet seg sammen med de tre baltiske landene som er Nato-medlemmer.

For å dra passeren til en enda større sirkel fra Gøteborg, er Tyskland, Storbritannia, Nederland og Polen sammen med de åtte nordisk-baltiske landene i det uformelle Northern Group-samarbeidet.

Regjeringen mener at Finland og Sveriges ønske å bli Nato-medlem er en bekreftelse på en felles nordisk forståelse for den dramatiske situasjonen etter Russlands invasjon i Ukraina.

Med en forsvarsminister fra Senterpartiet blir det understreket at «nærområda vert i aukande grad prioriterte». En viktig grunn til det er at både Sverige og Finland i flere år har økt samarbeidet med Nato og USA.

Tenker mer på alle fem land

For to år siden inngikk Norge, Sverige og Finland en intensjonsavtale om operasjonsplanlegging for å koordinere operasjoner på Nordkalotten.

I fjor var det Norge, Sverige og Danmark som signerte en tilsvarende avtale om operativt samarbeide i Skandinavias sørlige områder, som omfatter blant annet Øresund og Bornholm.

Regjeringen har ambisjoner om å få alle nordiske land koblet på disse trilaterale initiativene.

Et økt nordisk samarbeide om totalforsvar har en minst like stor prioritet. Forsvarsdepartementet vil, ifølge sitt eget budsjett for neste år, undersøke den muligheten med andre departementer og deres underliggende etater.