– Jeg er sikker på at Nato vil forbli den sterkeste alliansen i historien, og at USA fortsatt vil være en del av Nato, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg under forsvarministermøtet i Brussel i forrige uke.
Likevel skaper frykten for et USA styrt av Donald Trump etter valget i november nervøsitet blant Europas politikere og diplomater.
Det spøker for et ja fra Representantenes hus til Ukraina-pakken på 60 milliarder dollar, som ble godkjent av det amerikanske senatet.
Amerikanerne har sine egne problemer. De har ikke kontroll på grenseovergangene i Texas, og ulovlige immigranter strømmer over grensene, ifølge amerikanske republikanske senatorer som gjestet sikkerhetskonferansen i München i helga.
De republikanske senatorene Pete Ricketts og J.D. Vance understreket synet om at europeiske land må betale mer for å forsvare seg selv, og ikke har tatt nok ansvar i Nato-samarbeidet. Visepresident Kamala Harris (D) jobbet på sin side hardt for å overbevise Nato-allierte om at USAs Ukraina-hjelp vil fortsette, og snakket varmt om internasjonalt samarbeid og allianser.
Europa må gjøre mer
Likevel er kritikken fra de amerikanske politikerne på tvers av fløyene tydelig:
Det er ikke nok at 18 av 31 land vil nå toprosentmålet i 2024. Europa må investere mer i forsvar i tiden som kommer.
Beskjeden fra senator Ricketts under konferansen var at USA har nok med å holde kontroll på sine egne grenser, men at han er «sikker på at USA vil komme dit, men demokratier er rotete».
For republikanerne er det tilsynelatende «America first» som gjelder, og militær støtte til Ukraina-krigen brukes nå som et forhandlingskort i debatten om strengere innvandringspolitikk.
Likevel var det viktig for generalsekretær Jens Stoltenberg å hamre inn budskapet om at USA fortsatt er en god alliert, og at Trumps kritikk ikke er mot Nato, men mot medlemsland som ikke bruker nok penger på forsvar, under forsvarsministermøtet i Brussel.
Dette skjedde mens konferansen pågikk
Byen Avdijivka i Donetsk oblast øst i Ukraina ble tatt av Russland natt til lørdag 17. februar.
Fredag ble den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj funnet død i straffeleiren der han ble holdt fanget. Flere politikere og diplomater uttrykte sorg og støtte til Navalnyj. Enken Julija Navalnaja la ansvaret for hans død på Vladimir Putin, og sa at hun ønsker ham straffet for ektemannens død.
Lørdag holdt Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj en tale om at Ukraina sårt trenger mer våpen, og at de står i fare for å tape krigen om det ikke skjer. Han advarte om at Putin ikke vil stoppe med Ukraina.
Statsminister Jonas Gahr Støre slapp nyheten om at Norge skal inngå en bilateral sikkerhetspolitisk avtale med Ukraina, lik avtaler som Tyskland, Frankrike og Storbritannia har skrevet under på.
Norge er invitert inn i det militære romfartssamarbeidet Combined Space Operations (CSpO) med Andøya Space. Blant annet er USA, Storbritannia og Japan med i samarbeidet.
Om tre uker skal EU lansere en ny forsvarsstrategi, som vil omhandle pengebruk, økt produksjon av forsvarsmateriell, felles innkjøp og våpenutvikling.
Stoltenbergs mantra var at han har tro på at USA vil støtte alliansen uavhengig av valgresultatet, at USA står sterkere med 30 andre Nato-land i ryggen og at man må huske at den eneste gangen artikkel 5 har blitt utløst, var etter terrorangrepet 11. september 2001.
Flere politikere gjentok under sikkerhetskonferansen at Ukrainas kamp er alles kamp, ikke minst understreket av Volodymyr Zelenskyj, som i en bevegende tale advarte sterkt om at Ukraina holder på å gå tom for våpen – særlig artillerigranater og langtrekkende kapasiteter.
– Ikke spør Ukraina om når krigen vil ta slutt. Spør heller hvorfor Russland er i stand til å fortsette, sa han fra talerstolen.
Må trappes opp
USAs militære støtte er avgjørende, og flere av Natos representanter virker merkbart bekymret for hva som vil skje dersom Trump blir ny president. Samtidig fortsetter Russland sin krig og påvirkningsoperasjoner innenfor og utenfor Ukrainas grenser.
Også våpen- og ammunisjonsproduksjonen må trappes kraftig opp blant europeiske Nato-land, var den tydelige beskjeden fra Stoltenberg. Både Nato og Russland ruster opp.
Da Forsvarets forum spurte om han er bekymret for at vi er på vei inn i et nytt våpenkappløp, svarte generalsekretæren:
– Det vi har lært av krigen i Ukraina er at våre lagre av ammunisjon har vært for små, og vi har lært hvor stort behov det er for ammunisjon for å føre en krig som vi nå ser i Ukraina. Fordi vi står overfor makter som Russland, som er villige til å bruke militærmakt for å nå sine mål, for å få kontroll på naboland, må vi investere i forsvaret vårt. Det innebærer også å investere i våpen.
Forsvarets forum møtte også forsvarsminister Bjørn Arild Gram forrige lørdag, bare knappe timer etter at Volodymyr Zelenskyj hadde bedt om mer støtte fra talerstolen.
– Hvis Europa viser at man ikke er klare til å bidra til at Ukraina slår tilbake Russland, så vil også Russland se at man har fått uttelling på å bruke makt og bryte internasjonale spilleregler, sa Gram til Forsvarets forum da.
Det legges også opp til nye utviklinger i forsvarssektoren. Både i Nato, EU og Norge. Diskusjoner om et eget europeisk atomforsvar og utvikling av verdensrommet som forsvarsarena stod på dagsordenen.
Et mer aktivt EU
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen kunngjorde også at EU snart vil komme med en ny forsvarsstrategi som går ut på tre ting: Mer penger til forsvar, mer effektiv pengebruk og økning av produksjonstakten av forsvarsmateriell.
Russlands strategi baserer seg på at demokratier blir mer polariserte, og at landenes innbyggere går lei av Ukraina-krigen. Samtidig driver de også hybrid krigføring i stor skala.
Finland opplever at antallet russiske asylsøkere som nå venter på å komme over grensa er oppe i tusenvis. Innenriksminister Mari Rantanen kaller situasjonen for en trussel mot samfunnet.
Samtidig står Nato-landene foran flere alvorlige utfordringer i årene som kommer: Økt stormaktsrivalisering, klimaendringer, konflikt i Sahel og Midtøsten, Kinas ambisjoner med Taiwan, økende polarisering og teknologisk utvikling i rekordtempo, med utfordringene det fører med seg, for å nevne noe.
I Munich Security Report 2024, kanskje passende titulert «Lose-lose», står det blant annet at Russlands krig mot Ukraina har ødelagt restene av Europas samarbeidende sikkerhetsarkitektur, og tvunget landene i Øst-Europa til å velge side. For ukrainere er valget klart, med et overveldende flertall som støtter integrasjon i EU og Nato. Mange er engstelige for at Putin skal se seg om etter nye mål etter Ukraina.
Utad virker Europa samlet i møte med Russland, men ingen vet sikkert hvordan det vil gå dersom USA ikke lenger er med på leken.
