USA har kvittet seg med de siste kjemiske våpnene de hadde i arsenalet

– Dette er et viktig øyeblikk, ikke bare for USA, men for hele verden, sier Mallory Stewart, nestleder ved byrået for våpenkontroll, verifikasjon og compliance, i en pressemelding fra det amerikanske forsvarsdepartementet.

Dermed kunne Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) melde at alle kjemiske våpen i verden nå er ugjenkallelig destruert, skriver NTB.

– Avslutningen av destrueringen av alle erklærte kjemiske våpenlagre er en viktig milepæl, sier OPCW-direktør Fernando Arias i en pressemelding.

Konvensjon fra 1997

USA sluttet seg til kjemivåpenkonvensjonen i 1997, som innebærer et totaltforbud mot kjemiske våpen og pålegger at sister eller virksomheter ødelegger lagre som fortsatt finnes av slike våpen. I dag er det bare Egypt, Nord-Korea og Sør-Sudan som ikke har signert konvensjonen. Israel har signert, men ikke ratifisert den, ifølge FN-sambandet.

Siden 1997 har OPCW verifisert at over 72.300 tonn med lagrede kjemiske våpen er destruert på verdensbasis, skriver organisasjonen selv.

Det amerikanske arsenalet av kjemiske våpen bestod på et tidspunkt av over 30.000 tonn materiale.

Destruksjonen der har blitt gjort på Johnson Atoll, en ubebodd liten øygruppe i Stillehavet, og ved installasjoner i delstatene Alabama, Arkansas, Indiana, Maryland, Oregon og Utah.

Sennepsgass

Underveis har de jobbet for å finne alternativer til forbrenning for å bli kvitt de farlige stoffene, og ny teknologi som nøytralisering gjennom en biologisk prosess og eksplosiver er brukt under destruksjonen av de siste stoffene ved den amerikanske hærens kjemiske depot i Pueblo i Colorado og ved Blue Grass-depotet i Kentucky.

22. juni ble mer enn 780.000 enheter med sennepsgass destruert i Pueblo av et team med selskaper som ble satt til jobben. Destruksjon av slike stoffer har pågått ved Pueblo-depotet fra 2015, og de har kvittet seg med over 2370 tonn med kjemiske våpen siden.

Sennepsgass finnes i form av væskedråper eller damp, og den etser hud, øyne og lunger. Stoffet kan være dødelig, skriver Store norske leksikon. Sennepsgass ble særlig brukt under første verdenskrig.

Sarin

7. juli samarbeidet flere selskaper om destruksjonen av over 100.000 enheter med sennepsgass, og både prosjektiler og granater med nervegift, også der med en kombinasjon av nøytralisering og eksplosiver. Destruksjonen ved Blue Grass-depotet har pågått siden 2019 og mer enn 500 tonn kjemiske våpen er ødelagt.

Sarin, som er et av stoffene som har vært lagret ved Blue Grass-depotet, er en nervegift som betegnes som ekstremt giftig. Den verken smaker eller lukter, men kan forårsake død i løpet av minutter, ifølge Center for Disease Control and Prevention.

Nå kommer de to depotene til å gå inn i en nedstengningsfase som skal vare i tre til fire år.

– Det innebærer at man skal kvitte seg med det som gjenstår av avfall, dekontaminere og avvikle driften av områdene og utstyret, avhende eiendom, destruere noen fasiliteter, og avslutte kontrakter og miljøtillatelser, sier Michael S. Abaie som arbeider med tematikk knyttet til kjemiske våpen i det amerikanske forsvarsdepartementet.

Fortsatt aktuelt

Selv om alle arsenalene som er innrapportert til OPCW nå er destruert, blir slike våpen fortsatt brukt fra tid til annen.

Les også:

24 timers kamp mot gass

– Nylig bruk og trusler om bruk av giftige kjemikalier som våpen viser at å unngå at disse hentes frem igjen må forbli en av organisasjonens prioriteringer. Rask utvikling innen vitenskap og teknologi, nye farlige og giftige kjemikalier, mer sofistikert utstyr og produksjonsmetoder, bedre leveransemetoder og samspillet mellom kjemi, biologi og kunstig intelligens utgjør faktorer som understreker konvensjonens relevans, sier OPWCs generalsekretær Fernando Arias i en pressemelding.

OPCW har de siste årene anklaget Syria for å ha brukt kjemiske våpen i angrep. I en rapport fra januar 2023 konkluderte organisasjonen med at det er «rimelig grunn til å tro» at syriske regjeringsstyrker sto bak angrepet med kjemiske våpen mot byen Douma i 2018, skriver NTB. OPCW mente at det var sluppet beholdere med klorgass over den opprørskontrollerte byen. 43 mennesker ble drept.

OPCW rettet kritikk mot Russland i 2021 fordi landet ikke har svart på spørsmål om forgiftningen av regimekritikeren Aleksej Navalnyj i 2020, ifølge NTB. I 2020 ble Navalnyj plutselig syk på en flygning fra Sibir. Tyske leger fastslo siden at han var forgiftet med nervegiften novitsjok.

Novisjok ble utviklet av Sovjetunionen under den kalde krigen, og var stoffet som ble brukt i attentatet mot Sergej Skripal og hans datter i Salisbury i mars 2018. De to overlevde angrepet, men en britisk kvinne døde senere etter at hun var i kontakt med en parfymeflaske som inneholdt nervegiften.

Russland nektet for å ha hatt noe med angrepet å gjøre, og hevdet også at de har ødelagt alle sine kjemiske våpen.

Les også:

OPCW: Syria kan ha brukt kjemiske våpen 17 ganger

I 2019 vedtok Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen å oppdatere listen over forbudte stoffer som omfattes av FN-konvensjonen mot kjemiske våpen med giften novitsjok. Det var den første oppdateringen siden konvensjonen trådte i kraft i 1997.